Commonly regarded as Portugal’s best cheese. And Serra da Estrela is really a treat if you can stand a slight hint of barn yard. The older it gets, the richer it smells. This cheese is on the soft side, but gets firmer with age. Use a spoon for the young ones and knife for the mature. From raw ewe’s milk.
…
Scalloway is the former capital of Shetland, a nicely nestled haven on the west coast of the Shetland mainland. My ‘relationship’ to Scalloway is the hotel, Scalloway hotel where I have stayed only once, but this stay made its impact. It is a small, but fine hotel where they put their pride in decorating the rooms with local products and serving great Shetland food. Though not only.
…
Det er for lite sauemelksost i Norge. Det er for lite ost i butikkene generelt, og lokalost spesielt. Jeg har vært i Portugal; har litt delt oppfatning av akkurat det, men fra et osteperspektiv er dette et mekka for osteelskere. Butikkene bugner av portugisiske regionale oster. Selv om det er mye sauemelksoster og lite annet, så er det til gjengjeld veldig mange varianter, med god eksponering i butikkene. Dette er bare første del av disken med regionale portugisiske oster.
Hvitost – Queijo Flamengo
De har sin Queijo Flamengo som er en lokal Edamertype og som gjør samme nytten her som hvitost (eller gulost) gjør hjemme. Men til og med den har et visst rustikk tilsnitt, har smak med andre ord. Men det er en industriprodusert, pasteurisert hvitost og brukes stort sett i sandwicher enten disse er grillet eller av typen baguette.
Fra hard til å spise med skje
Det portugisiske ostemarkedet kan vel defineres som smalt men dypt. Som sagt mye sauemelksost, veldig god sauemelksost, noe av kumelk og lite geit. Jeg fant en geitost, men det kan virke som mye går i blandinger, og så er det en del pasteuriserte og masseproduserte. Disse gir ikke utslag på min radar. De kumelksostene som er, kommer gjerne fra Asorene. I hvert fall de beste. Harde og en slags cheddartype. Den mest berømte er Queijo São Jorge DOP. God ost som egner seg godt på nybakt landbrød. De geitostene jeg har funnet er gjerne myke. Sauemelksostene er fra harde til å spise med skje, og de sistnevnte er gjerne de mest markante. De harde variantene er oftest milde. Região da Arrábida – Queijo de Ovelha curado
God restauranttradisjon
Det er jo en tradisjon på sydligere trakter å sette fram brød for så å ta betalt for det om du faller for fristelsen. I Portugal setter de i tillegg fram en liten ost. I de fleste tilfeller har dette vært sauemelksoster. Upasteuriserte. Det er noe av det fine fra mitt synspunkt, det er veldig mange upasteuriserte oster. Alle disse ostene kommer jo ikke fra små gardsysterier, så det er mulig å yste upasteurisert og likevel trygt i større skala.
Skorpen
Skorpen blir jeg ikke helt klok på. Det er nok en kittskorpe av noe slag, men den har litt plastikkpreg; er på ingen måte spiselig. Beige farge om ikke skorpen er smurt med en blanding av olivenolje og paprika. Det er lett å finne de ostene i mengden.
Å drikke til
Portugisisk. Hvit heller enn rød. Gjerne fra Duoro eller Alentejo. Vinho Verde blir for grønn rett og slett. Ellers er de jo gode på portvin i dette landet, og det funker ofte veldig bra sammen med ost.
It could of course just be me. Even though I don’t think so. I am above average interested in cheese and was not aware of the hidden cheese heaven Portugal is. Know they make cheese here, yes, but not so much, and not that so much is from raw milk.
Hail the supermarkets
The supermarkets is full of regional raw milk cheese. Many artisan, though not all. A majority from ewe’s milk and some from cow. Goat is more rare, mostly pasteurized, even though I managed to find one raw. But there are a few blends blends with goat milk.
Some of the ewe milk cheese is hard, some is firm to semi firm and quite a few are spoonable.
Portuguese spoonable ewe’s milk cheese
Ewe’s milk cheese in majority
Portugal seems to be the country where production of ewe’s milk cheese is most widespread. Comes in different sizes, but they’re all rounds. Unless they are treated with oil and paprika powder the rinds are generally of beige color. Hard and non-edible. I do not know if it is a washed rind, it might seem so, but the texture is a bit plasticky.
It is hard to know if the cheese is farmstead, artisanal, cooperative or industrial. Partly because of the language of course, I do not speak portuguese, but it also seems like most of the cheese is consumed locally and therefore there is not so much need for any international sites. I need to do some more research in other words.
The best cow’s milk cheese comes from the Azores
So they make traditional firm cow’s milk cheese as well. And the best comes from the islands, which in this case is the Azores. Quite far into the Atlantic, west of Portugal. Queijo São Jorge DOP is the most famous. Comes in at least two versions; four and seven months of maturity. An alternative is the Topo Queijo curado, also from raw cow’s milk, but without the DOP certification.
I’ll come back to the actual tasting, later.
The hidden cheese heaven
Having explored the portuguese cheese marked for a good week or so, I am very positively surprised and have no doubt this is the hidden cheese heaven. So much excellent cheese, and so readily available.
To drink
I find it natural to drink a white to these cheeses, though not Vinho Verde as they are too crisp, but Duoro and Alentejo whites will work very well. Since we’re in Portugal, Port is a good choice as well. Works well with most cheese.