Travel

Det blir ikke samme språklige swung over “Hva vi spiste på Ate” som på engelsk, må jeg innrømme. Men jeg er den første til å innrømme at tittelen var inspirert av tittelen på et blogginnlegg. Jeg ble så fascinert av tittelen da jeg først kom over da jeg gjorde “research” for OSTEPERLERs tur til Cape-området i Sør-Afrika. Så bare for å presisere, navnet på etablissementet er Ate. Det er ikke en restaurant, ikke engang en kafé. Du må vite om det, og du må bestille. Jeg tenkte jeg må dra dit en dag. At en dag skulle bli tirsdag nå i november allerede, hadde jeg ikke forestilt meg. I Cape Town altså, Sør-Afrika. Og for en godbit det var.

En spennende ny kulinarisk opplevelse for alle som var med OSTEPERLER på tur. Et dypdykk i Karoos mattradisjoner midt i hjertet av Cape Town! Dette ble muliggjort av den talentfulle Tania Olivier på Ate, som ikke bare delte med oss ​​tre generasjoners matlagingtradisjon i Karoo-stil, men krydret også opplevelsen med barndomshistorier. Det var en unik mulighet for oss og ga en dypere forståelse av hvordan det var å vokse opp og bo i hjertet av Karoo. Alt dette mens vi spiste utrolig god og autentisk mat forbedret med stil – ingen detaljer ble oversett. Vi gikk derfra gode og mette og hodet fylt av historier. Hun fikk oss til og med til å like Rooibos-te! Har du muligheten så anbefaler så absolutt et besøk på Ate. Men først må du komme deg til Sør-Afrika, og da kan du selvsagt bli med på OSTEPERLERs neste tur.

Så hva spiste vi på Ate?

Mye som du kanskje kan forestille deg. For å starte med de enkle tingene, kokte rødbeter med salat. Jaha? Kokt i vann og eddik ga en smak ulikt noe jeg har smakt av rødbeter før. All jordligheten var borte og sødmen fikk dominere. Chèvre, frisk og kremet. Pasteurisert, men god likevel. Salater selvfølgelig, og kokt tunge med sennepssaus. Kokt oksetunge, eller var det ku, er langt fra min favoritt, men hun klarte å få meg til å synes det var greit. Den bokstavelig talt smeltet på tungen!! Lam, fantastisk kjøtt fra rasen Persisk lam kjent for sin fete bakende. Tania elsker fett. Og hun har rett, all den gode smaken sitter i fettet. Greien med lammefett er at enten elsker du det, eller så gjør du det ikke. Det er ingen mellomting. Stekt bogstek og lammeskanker, begge med 12 timer i ovnen, servert med de beste gulrøttene jeg noen gang har smakt, så søte, så søte, samt bakte gresskar-«muffins». Og bare for å ha sagt det, gulrøttene var ikke kokt i sukkerlake, de var naturlige. Ingen saus, bare kraften fra stekingen av kjøttet. Krydret med urter. Masse urter. Urter er en viktig del av matlagingen i Karoo-området og naturlig nok da også på Ate.

Til dessert hadde vi en glutenfri sjokoladekake og en slags eggestand. Begge veldig gode alene og deilige sammen.

Drikke på Ate

Ate har ikke bevilling til å selge alkoholholdig drikke, så du må ta med din egen. Vi kom dit direkte fra Robben Island og hadde ikke noe medbrakt. Derfor drakk vi naturlig, hjemmelaget limonade med en dæsj friske urter i. Der og da ble vi alle så imponert over maten, Tanias historier og limonaden at jeg tror ikke noen savnet vinen. Men jeg må innrømme at spesielt lammet ville under andre omstendigheter ha higet etter en flaske god rødvin. Når det er sagt så føltes det godt å ikke ha sittet der og savnet vin under måltidet.

Hvor?

Så hvor er dette? Kloof Street. Som jeg sa, i Cape Town, Sør-Afrika. Jeg kan ikke fortelle deg nærmere, vet ikke engang husnummeret. Kjenner meg igjen hvis jeg kommer dit. Har ingen grunn til å skjule det, men vet altså ikke. Og for god ordens skyld: Karoo er et halvørkenområde i det nordlige Sør-Afrika. Et område som også strekker seg inn i Namibia.

Jeg skal ikke si at det ikke er mulig å få noe annet enn lokal mat i Georgia, for det gjør det, men det lyser ikke opp med pizza eller andre typer av verdens restauranter her, selv i Tbilisi. Joda, de amerikanske fastfoodkjedene er her og med større “mangfold” enn hjemme, men de preger slett ikke bybildet – du må lete. Det er imidlertid viktig for amerikansk kapital å vise at den er her, det har en viss geopolitisk betydning. Det eneste som har et internasjonalt preg er øl, og du skal på temmelig fin restaurant for å få noe annet enn georgisk vin, for eksempel. Men så har de god vin også da, selv om det varierer der også. Og er du opptatt av oransjevin, eller “amber wine” som det heter der, så er Georgia et eldorado. Lokal mat og drikke over alt.

Lokal mat i Georgia – hvor lokal er den?

Georgia er et land med en rik landbrukstradisjon, det er utrolig grøderikt. Temperaturen er kontinental og til dels subtropisk. Det som i “gamle” dager het russisk te, var fra Georgia. Her ligger vinens vugge, og georgierne har laget vin i en ubrutt tradisjon i 8000 år. Kvevri for 8000 år siden og kvevri i dag. Orasjevinens fødeland, og jeg har innsett at jeg drakk mye orasjevin av måtelig kvalitet da vi bodde der for 27 år siden. I dag er kvaliteten en helt annen og vinene er tilgjengelig i Norge i rik monn. Men det er fremdeles et ungt gammelt vinland. For øvrig er det verd å nevne at Georgia har 525 lokale vindruevarianter som alle blir kultivert i mer eller mindre grad. Noen få er selvfølgelig mer kjent enn resten og Rkatsiteli og Saperavi er sannsynligvis de meste kjente, henholdsvis hvit og rød. Et lite kuriosium er at druesaften i saperavidruen er rød. Kommer du for eksempel over vin av druen Kisi, så prøv den.

Georgiere går selvsagt på hamburgerrestaurant de også, men det daglige kostholdet er lokalt tuftet. Det er naturligvis noe forskjell mellom by og land og på landet er de fleste bønder i større eller mindre grad og har selvhushold når det gjelder både kjøtt, grønnsaker og vin. Så selger de overskuddet på markedet, eller i boder langs veien, eller den lokale butikken. Men sentraliseringen skjer her også, selv om økende turisme gir liv til bygdesamfunn ute i distriktet og spesielt oppe i Kaukasus – disse mektige fjellene det er vanskelig ikke å la seg imponere over.

Går du gatelangs i Tbilisi mysser det av restauranter som serverer georgisk mat, og turistfellene finner du her som alle andre plasser. Så kan man selvsagt spørre hva lokal mat er i denne smeltedigelen av en by, liggende i et av verdens mest sentrale veikryss, historisk sett. Tbilisi er vel 1500 år gammel og er blitt utslettet ca 30 ganger og bygget opp igjen hver gang. Alle ville ha kontroll over denne byen og dette området. Persere, ottomaner (tyrkere), mongoler, romere, grekere og selvsagt russerne, og noen har vært og prøvt seg flere ganger. Går vi tilbake noen århundrer så var Georgia et mye større land, noe som også forklarer mye av den politiske situasjonen i landet og området i dag. DNA endrer seg ikke over natten.

Lokal mat i Georgia har sikkert har innflytelse fra mange regioner, men har i løpet av århundrene etablert seg som det georgiske kjøkken. Et kjøkken georgierne er utrolig stolt av.

Noen typiske retter

Da vi nå var tilbake etter alle disse årene var det noen retter vi absolutt måtte ha. Khinkali (kh uttales med en slags tysk ch-lyd) er en dumpling med vanligvis en farse av storfekjøtt, selv om andre varianter finnes. Veldig juicy og god. Khatchapuri som er en, kall det gjerne pizzavariant, men kun med ost, bortsett fra en variant som kommer med et speilegg på toppen. Nå fikk vi også en variant med ost og spinat, så da regner jeg med det er enda flere varianter. Puri betyr forresten brød.

Osten er den lokale Sulguni som med unntak for supermarkeder er den eneste osten du får her. Det finnes rett nok noen andre lokale varianter som ligner, men ikke heter Sulguni. Sulguni kommer for øvrig i om lag 38 forskjellige varianter, så det er da mangfold i homogeniteten. Her er det ikke noe nymotens innflytelse av andre lands mer populære og kjente ostetyper. Hadde vi i Norge spist like mye pultost og gamalost som man spiser sulguni her, så hadde det ikke vært grunn til å bekymre seg for disse to ostenes fremtid her hjemme. Den brukes altså på Khatchapuri, den spises naturell og brukes i masse andre retter. Det er en kumelksost av type pasta filata. Det kan bety at det var en vanlig måte å lage ost på i dette området, eller det kan stamme tilbake fra romertiden, siden Georgia var det østligste punktet av Romerriket. I dag er det uansett en lokal ost og OSTEN i dette landet. Det skal sies at innovasjon skjer der også, fornyelse er bevaring, det skal finnes en bøffelmelkvariant av osten, men den har jeg ikke smakt. Så finnes det mye annen mat, de bruker veldig mye valnøtter, bønner, auberginer og så videre.

Lokal mat, vin og dans og musikk

Dans og musikk står sterkt i Georgia. Det er et stolt folk som har opplevd mye på både godt og vondt. De er utrolig gjestfrie og jeg unner dem så inderlig ro og fred til å utvikle landet sitt. Når du snakker med georgiere der, og det gjorde vi en god del, blant annet med våre venner vi møtte til middag en kveld, så hører du at de preges av en tristhet. Men de synger, de danser og de skåler for landet, familien, kjærlighet, fred, gjester og vennskap, samt mye annet som måtte dukke opp i løpet av et måltid. Et hvert georgisk måltid er en fest. Og alltid er den georgiske salaten med. Enten serveres den som på bildet over, med oljedressing, eller best av alt, med en valnøttdressing. Så kommer de andre rettene i tur og orden.

På videoen over synger en lokal gruppe fra Kazbegi i kaukasusfjellene. Gruppen består av åtte kvinner, så denne kvelden var det bare tre av dem. De underholdt med georgisk folkesang. Vil du høre mer georgisk sang lytt til Jan Garbareks “Rites” eller google Svend Waage for å lytte til den georgiske polyfoniske sangtradisjonen.

REKLAME

Sør-Afrika i november, det er fint det. November er rett nok min måned, men jeg må innrømme at den kan være både grå og trist her hjemme. I år blir det imidlertid annerledes med en 14 dagers rundtur i Sør-Afrikas Kapp-provins – og du kan selvsagt bli med. Der skal vi drikke og spise henholdsvis sørafrikansk vin og mat, samt få oss noen flotte natur- og kulturopplevelser i lag med andre hyggelige folk. Trenger du litt tid for deg selv innimellom, så er det rom for det også. Sør-Afrika er en smeltedigel av mange forskjellige kulturer. Det er også et kontrastfylt land og vi skal prøve å få med oss noe av begge deler så godt det lar seg gjøre. Vi kan ikke dra til Sør-Afrika uten. Vi vil møte flotte folk, en gjestfrihet og vennlighet uten sidestykke, samt et utrolig vakkert, pulserende og livlig land. Det er verd å sitte de timene på flyet som det tar å komme dit. Husk også at dette er en tur uten jetlag.

Dine guider i Sør-Afrika

OSTPERLER, dvs jeg, som er ansvarlig for osteperler.no blir en av guidene dine, sammen med Pernille Stallemo som bor i Cape Town og er sertifisert og erfaren Sør-Afrika-guide og dessuten utrolig kunnskapsrik. Det blir fantastisk å ha henne som guide. Dessuten vil Christine Lundy være med oss på deler av turen. Hun er markedsansvarlig for vin fra Elgin-distriktet og er den som har lagt opp vingårdsbesøkene og noen av lunsjrestaurantene. Det er to kriterier som har vært avgjørende for hvem vi skal besøke, at de lager god vin og har en historie som de kan formidle på en god måte. Selv om Sør-Afrika og Kapp-området har mye annet å by på som vi også skal få med oss, er utvilsomt vin og mat en viktig del av turen.

Jeg kommer til å bli med på hele turen, det vil si inkludert til og fra Oslo. Pernille tar imot oss i Cape-Town og er vår hovedreiseleder, mens Christine er litt til og fra med fokus på vinsmakingene. Det hele er et samarbeide mellom Berg-Hansen Agder, Nonophela Travel i CApe Town og OSTEPERLER. Hvis du synes du har lest nok kan du jo bare melde deg på HER. Bare så du vet det, ved påmelding må du betale et depositum på 10 000 kroner per deltaker og så forfaller resten i august.

Programmet

Vi kommer til Cape Town på forsommeren så alt er frodig og fint. Der skal vi bo to tre fire minutters gange fra Victoria and Albert Waterfront, vi skal selvsagt til Table Mountain for å se på utsikten og vi skal både til kapp-punktet og til Robben Island. Ikke minst sistnevnte synes jeg er en viktig del av turen. Robben Island har en historie tilbake til 1600-tallet, så fangeøya er slett ikke “ny”. Vi skal ellers spise god mat, du kan shoppe, vi skal spise sen lunsj eller tidlig middag hos the Kelp Shack og vi skal besøke det første vinområdet i Sør-Afrika: Constantia-dalen. Det blir pingviner og spektakulære Chapman’s Peak.

Vi kjører til Elgin-distriktet etter frokost og stopper for vinsmaking på vår vei til Hermanus. Litt avhengig av hvilke besøk som kommer først så kjører vi enten langs kysten eller over dramatiske Sir Lowry’s Pass. Fantastiske ruter begge to. Hermanus blir utgangspunktet vårt for flere vinsmakinger, ostesmaking, vingårdslunsjer og turer ute i det fri: både til naturreservatet Fernkloof og og Klipgat-grottene. Synes du dette blir for strevsomt, så har byen både restauranter og gallerier, samt et lite handlesenter like utenfor. Disse dagene blir det besøk hos Newton Johnson, Iona, Gabriëlskloof og Crystallum, samt Creation. Det er i hvert fall planen. Det bor bare godt og vel 5000 i Hermanus, men er en ettertraktet ferieby. Det opprinnelige navnet var Hermanuspietersfontein, oppkalt etter grunnleggeren.

Hermanus er også en ferieby, mest kjent for hvalkikking. Faktisk et av de beste stedene i verden for å se hval. Sørkaper heter hvalen som kommer inn her fra Sør-Atlanteren. November er på slutten av sesongen så det er ikke sikkert vi får sett hval. I tillegg har byen et rikt utvalg restauranter i alle prisklasser.

Neste etappe går nordvestover til Franschhoek og områdene rundt. Vet ikke helt hvilken rute vi velger, men flott er den uansett. Fra stor by til liten by til landlige omgivelser blir det fint å roe ned de siste dagene før hjemreise. Vi bor på vakre Boschendal Retreat Cottages et lite stykke bortenfor selve vingården. Vi skal imidlertid ikke bare sitte der i tre dager. Vi skal inn til Franschhoek for blant annet å smake musserende vin, Cap classique som det heter. Vi skal til Stellenbosch og Cape Wine Academy for å lære om sørafrikansk vin og vinmaking, og vi skal innom Swartland for blant annet å spise lunsj hos AA Badenhorst. Fellesmiddag alle dager i kveldingen, to ganger på “retreaten” og en gang på selve vingården. Der har de også en delibutikk, samt en souvenirbutikk med greit stive priser. Men er du i julehandlemodus så er det ikke sikkert det betyr så mye. Husk at kan ha med to kofferter à 23 kilo innsjekket bagasje!

Det blir en rolig siste dag før vi tar farvel med Sør-Afrika og setter kursen hjemover i sekstiden om ettermiddagen. Du kan slappe av i bassenget som du ser bak meg på bildet, vi spiser litt lunsj på veien eller før vi drar.

Priser og påmelding til Sør-Afrika november 2024

Turen koster kroner 41 695 per person i delt dobbeltrom. Er du alene og ønsker enkeltrom så må du legge til 7 600 kroner. Prisen er basert på at du reiser i økonomiklasse på flyet. Bare gjentar det: Ved påmelding betaler du et depositum på 10 000 kroner per person, mens resten forfaller i august. Les mer om turen og betingelsene og meld deg på HER.

Det kjedelige men nødvendige: Du bør, om du ikke allerede er vaksinert, ha en gyldig Hepatitt A-vaksine. Husk pass og at det har gyldighet minimum seks måneder etter hjemreisedato. Sør-Afrika aksepterer for øvrig ikke nødpass for innreise. Og så reiseforsikring da. “You never know, you know, before you know, you know, and then it’s too f… late you know.”

Disclaimer

Vi tar forbehold om prisendringer som er utenfor vår kontroll, så som flyavgift, valutakurser osv. Aktiviteter innenfor dagsprogrammet kan hvis nødvendig bli byttet om på. Skulle noen aktiviteter bli utilgjengelig blir disse erstattet med andre likeverdige, – det er mye å ta av. Vi tar også forbehold om nok påmeldte.