La det være sagt med en gang, du kommer ikke bare tilfeldigvis forbi Skarrbo gård. Men skulle nå det likevel skje at du er så langt unna allfarvei, så la ikke anledningen gå fra deg. Du må handle med deg ost og gjerne noen flasker rå surmelk også.
Er det så ille å finne fram, Skarrbo gård ligger jo like ved Holmestrand? Neida, du må bare vite hvor du skal. Å ta av fra E18 er det enkleste, så er det en vei her, til høyre der og ut av rundkjøringen på andre, enda et par ganger til høyre gjennom vakkert landskap og lett skog, så står du der. Vet du veien så er det selvsagt enkelt. Jeg visste ikke det, men under over alle undre; GPS’en fant fram. Andre gangen greide jeg meg uten.
Forsto du ordspillet med gouda oster?
Det var altså et forsøk på å være morsom, ikke på noens bekostning, men bare understreke at jeg synes Markus på Skarrbo gård yster fantastisk gode goudaoster. Ikke så mange i slengen, men veldig gode. Synes vi, som har kost oss med dem til frokost hver helg en stund nå.
Det refererer seg til en tegneseriestripe der «gris» eller hvem det var, skulle starte ny ostemenighet og gikk rundt og spurte om folk hadde hørt de «gouda nyhetene». Veldig morsomt – syntes jeg da.
Skarrbo gård – veldig hyggelige folk
Utgangspunktet var at husfruen på Skarrbo gård ringte og lurte på om jeg kunne komme til gards og lære dem litt om all den andre osten som finnes, og i samme slengen benchmarke deres Gouda med andre. Er i utgangspunktet ikke så opptatt av benchmarking, det har en tendens til å «level the playing field». Av og til er det likevel greit å sjekke av hvor en står. Og på Skarrbo gård står de godt. De bygger dessuten på solid hollandsk ystetradisjon fra foregående generasjon, men det er nok mange flere norske oster som er bedre kjent.
Når jeg får spørsmål om å holde kurs for fagfolk, blir jeg så ufattelig glad. Tenk at lille OSTEPERLER har noe å bidra med. Så håper jeg de ble litt osteklokere. Det var i hvert en særdeles trivelig kveld.
I samme forbindelse hadde jeg et ønske, og det var å få lov til å komme for å yste en dag. Det fikk jeg, og det skjedde uken etterpå, noen dager før påske. Nå er Markus vel vant med å holde ostekurs, så dette var vel den mest pedagogiske gjesteystingen jeg har vært med på. Fantastisk det. Lærer heldigvis noe hver gang jeg besøker et ysteri for å yste.
Økologisk og småskala
Jeg blir varm om hjertet når jeg møter slike som Markus og Elisabeth på Skarrbo gård. Det er småskala og det er helhetstenking. De spiller på lag med naturen. Det er gjestfrie og åpne folk.
Vi ystet altså tre oster denne dagen, av 170 liter økologisk, rå kumelk. Gouda. Nå er ikke antallet i selv en indikator på noe som helst, det avhenger av størrelsen på osten. Når det ikke var mer melk vi ystet av så er det fordi på Skarrbo gård bare 10 melkekyr. De tilvirker dessuten både yoghurt og rå surmelk, så osten må konkurrere om melken. ?
Storoksen går sammen med kyrne og trår til når det trengs. Kalvene får gå med moren i seks uker. Når naturen får gå sin gang på denne måten går det nok ut over effektiviteten, det vil si maksimere antall liter melk hver dag. Det er vel sjelden det er 10 kyr som melker samtidig. Til gjengjeld tror jeg det tas igjen på kvalitet. Vi har i hvert fall satt veldig pris på ostene.
Klar og tydelig smak. Mild, men fyller munnen og sitter lenge. De fleste faste oster vil ha noe sødme, denne også, men veldig nedtonet og vel integrert. Det er ikke det første som slår deg, hvis det slår deg, men den bidrar til det totale smaksbildet. Jeg synes de yster en vellykket Gouda.