Blåkoll heter den og er bokstavelig talt blitt støtt ut i kulden. Nåja, det krever selvfølgelig en liten forklaring og den skal vi selvsagt komme inn på. Men først av alt så er Blåkoll enda en flott blåmuggost fra Grindal ysteri. Jeg har en god stund holdt Råblå som min norske favoritt among the blues, men denne tok familien Aursnes med storm. Vi tok den inn i varmen om du vil.
Hva gjør Blåkoll forskjellig?
Kulden. Så hva skjer? For å si det slik; Blåkoll og Råblå blir skilt, om ikke ved fødselen, så litt etterpå. Etter at osten er ystet, uten å gå inn på de prosessene med salting og snuing og vending, som er det samme for begge, blir de lagt på modningsrommet med fin temperatur og som oftest høy luftfuktighet. Der får de godgjøre seg, blåmuggen satt seg og i det hele tatt. Men etter en stund blir de ostene som skal bli til Blåkoll tatt ut og satt til ettermodning på kjølelager. Lavere temperatur gir saktere utvikling. Osten får lenger modning og nedbrytningen av fett og protein blir annerledes. Som igjen gir en annen smak. Modning handler om nedbryting.
Intens, men fin duft av melk eller meieri om du vil. Lett smuldrete og elfensbenfarget. Fin blåmuggsetting. Bra med sødme, litt salt og mer umami. Flott syrlighet og en liten bittertone til slutt. Forholdsvis fruktig i smaken. Til dels høy smakskompleksitet som sitter lenge. Forholdsvis kraftig, men har en forfinethet som skjuler kraften noe. Høres ikke dette flott ut? Er det. Er nemlig en god ost synes jeg.
Tilgjengelighet?
Jeg kjøpte min hos Gutta på Haugen, men det kan virke som det bare er en gjestevisitt. Kan imidlertid ta feil. Sikrest er du om du besøker ysteriet eller ser etter den i Trondheim. Trønderne beholder tydeligvis en del godbiter for seg selv. Ut på tur da.