%%sitename%%

Summer blues, Devon blue

Av OstePerler 23/06/2015 Legg igjen en kommentar Cheese

It’s summer even though it is not all that much reminding me of that particular fact. Nature is one thing, the calendar something else. So when it comes to summer cheese, the calender rules like it does for the Russian caretakers when they’re switching on or off the central heating. And regarding summer blues, Devon blue is definitely on the list. Even though it is a pasteurized cheese.

Ticklemore Cheese in Totnes have pasteurized their cheese for a long time, but since they originally started out using raw milk, this seems to be a truth that never dies. Even rather reliable cheese books states this is a raw milk cheese.

Blind tasting

In spite of all this I want to write about it, because it is good and because it was used «against» me in a blind tasting during the annual summer party of the wine society I am a member of. I did not come up with the right name. Ended up in England though, but with no name. Obviously it was none of the more famous. Retrospectively I could of course have flung out Devon, as I have been in contact with Ticklemore cheese regarding an other cheese they make. If I had done that the audience would have been stunned. Well, I did not.

A typical summer cheeses, as it is rather light. Not overcrowded by blue veins; sweetish taste with buttery tones.

The Sea Trout Inn

There is an other thing with Totnes. It is the home of The Sea Trout Inn. I have good memories from my very young days going to summer language school in Paignton. The school proprietor and wife took us to concerts and A Midsummer Night’s Dream performed in the park of Dartington Hall followed by a beer or two at the Sea Trout Inn. The fine thing about this inn was they also had proper beer, from the point og view of a young Norwegian. This proper beer was Stella Artois. Today my point of view has changed, so I would really appreciate some real ale. A real ale I do not even know if they have.

To drink

A light, slightly sweet white wine.

Summer blues, Devon blue Read Post »

Devon Blue

Av OstePerler 21/06/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Ja så var det altså Vinforeningens sommerfest denne helgen. I år på Hvaler. Vakkert i fineværet. Hyggelig også, men det er det jo alltid. Maten raffinert enkel og utmeket tilberedt av egne krefter. Flotte og veltilpassede viner i raust utmålte mengder.

Men det var kaldt, så vi måtte trekke innomhus etter hvert. Det er litt nederlag noen dager før St. Hans, men slik er det i Norge.

Blindsmaking

Det som imidlertid ligger denne blogger på hjertet er at Foreningen skulle teste mine ostekunnskaper og sørge for å servere noe jeg ikke hadde smakt før. Det greide de jo, nesten, godt hjulpet av ostemannen hos Maschmanns.

Sveits

Det var en sveitsisk, jeg tippet på Gruyère, noe de sa det ikke var, men i grunnen var det det. Marechal er en Gruyère-type. Ble «oppfunnet» i 1992 av Jean-Michel Rapin fra Granges-Marnand i Broye, i kantonen Vaud. Ble da skapt for å være et alternativ til Gruyère. Fantastisk god ost for øvrig.

Taleggio av bøffelmelk

En Taleggio av visstnok bøffelmelk slet jeg med. Ikke hørt om en gang. Taleggio di capra og Stracchino di capra, ja, men altså ikke av bøffelmelk. Jeg er ikke spesielt god på italienske oster, så det var ikke så rart at den ikke satt. Den var slik sett ikke så interessant heller. Det hørtes kanskje litt furtent ut, men det var en ost uten personlighet.

Devon blue

Nå måtte det to pasteuriserte oster for å sette meg fast. For den siste osten var en Devon blue. Da jeg kom fram til England burde jeg ha tenkt på Ticklemore cheese i Totnes, Devon. Totnes har sin Sea Trout Inn, et fantastisk vertshus jeg har gode ungdomsminner fra. Jeg har dessuten vært i kontakt med ysteriet angående en annen blåmuggost de har, av sauemelk. Slik sett burde jeg i hvert fall kunnet huske på å slenge ut Devon. Så god kontroll har jeg tydeligvis ikke, bare å innrømme det. Devon blue er en sommerost synes jeg, lett og litt søtlig med typiske smørtoner i smaken. Lett å like. Moderate mengder blåmuggårer også.

Hva ellers?

En veldig morsom øvelse synes jeg. Godt å bli satt litt på prøve. Ikke noe lett å blindsmake vin, ikke noe lett å blindsmake ost heller, skal jeg si dere. Nå skal det også nevnes at det ble servert l’Ami du Chambertin, pasteurisert den også, samt den fantastiske lille chèvren Mistralou fra Provence. Alt i alt et kobbel veldig gode oster.

Hva drakk vi så til dette?

Tja, vanskelig å si. Litt av hvert må vel svaret bli på det.

Devon blue, ost, osteperler

Devon Blue Read Post »

Banon

Av OstePerler 14/06/2015 Legg igjen en kommentar Cheese

So you think you’ve been to Provence? Probably not. Most travelers to this region have only been to the Var or Alpes-Maritimes regions. The latter is where Nice, Cannes and St. Tropez are, to name a few hotspots. But Banon is in Provence. Provence is the back country to Var and the coast; Côte d’Azur. Up in the beautiful hills and mountainious landscape that you find a couple of hours’ drive inland from the coast.

Provence

Here we’re back to small farms, picturesque villages with steep narrow streets, bakery, butcher, and a local market for everything vegetables, cheese and other local stuff. Café where people meet for a glass of pastis and a game of boule in the shades of the old, huge trees. Far from the busy atmosphere along the coast.

From this area hails the Chèvre named Banon. Comes in both an industrial and farmstead variety and I find it natural to choose the latter. When I say hail, it is because the cheese can be traced back to Roman times which is quite a while.

Look for the special wrapping

Characteristically clothed in chestnut leaves and wrapped up with a wisp of natural raffia. Not of much practical use today, but more to make the cheese stand out from the crowd, I would believe.

Farmstead Banon

The Banon from Vanessa and François Masto in Simiane-la-Rotonde is of course made from raw milk as all Banon has to be, according to the AOP rules. This particular farm is also certified organic, and so is the cheese. It is not very strong in taste, but there are milder Chèvres. It might get somewhat opulent if it’s stored for a while, so I would say it is best enjoyed fresh.

It has a washed rind, using local Marc and is stored for a couple of weeks to mature. Texture is creamy, color of the paste is white. Woody and nutty taste with a gentle sign of goat in the background.

To drink

Local wine; a rosé from Provence or even a crisp white. If you want something sweeter you could try a Jurançon.

PS!

Banon is also the cheese used for the local oddity; Fromage Fort du Mont Ventoux. Not for the faint hearted, though.

Banon, Cheese&You, chevre

Banon Read Post »

Små og litt hissige oster

Av OstePerler 05/06/2015 Legg igjen en kommentar Ost, Ost og vin

Den ser litt verre ut enn den smaker, Tarentais. En liten geitost fra Savoie, som vel kan defineres som en av de små og litt hissige oster. Og den er absolutt blant de mer markante; noen vil nok også si sære Chèvre. Fra Tarentais-dalen i Savoie, altså helt øst i Frankrike. Rå geitemelk selvsagt.

Skinnet bedrar

Den ser jo fantastisk flott ut, hvis du har sansen for fargerike skorper, men til Chèvre å være så forstår jeg godt at bare utseendet kan skremme vannet av noen og en hver. Men skinnet bedrar litt. Skjærer du bort skorpen så er den markant, men på ingen måte en ost som får hårene til å reise seg på hodet.

Ulikt de fleste andre Chèvre modnes den opp til seks uker, og det kan selvsagt merkes. Noen ganger skal ost bare være godt og harmonisk, andre gange skal det være markant men i balanse, mens enda andre ganger skal det bite litt. Det er disse forskjellene som gjør ost så fascinerende. Bare for å ha sagt det, ost skal alltid være i balanse, selv om den er skarp.

Camembert Gaslonde

Den andre jeg hadde i kategorien små og litt hissige oster var slik sett ikke liten, men som vanlig kommer det an på perspektivet. Sammenlignet med Tarentais er den stor, men opp mot en skikkelig sveitsisk alpeost er den bare en mygg.
Det er en Camembert, laget på rå melk selvsagt. Camembert Gaslonde. Fra Normandie som Camembert skal være. Den holdt på å gå bortover bordet av seg selv, og det uten at den hadde ligget ute i romtemperatur så lenge. Jeg tenker det er et godt tegn. Osten har sine egen meninger og vet hva den vil. Kan like det. Veldig markant i smaken den også. Kan selvsagt være fordi den er godt moden.
Synes du en ost blir for hissig, kan du runde den av med litt fikensyltetøy for eksempel, eller daddelsirup. Noe søtt altså.

Å drikke til

Drikk lokalt, jeg foreslår Savoie Chignin til Tarentais. Til Camemberten går det med både tørr sider og Calvados. Når det er sagt, så drakk jeg portugisisk til begge. Med stort velbehag. Americo Reserva Encruzado 2013.

osteperler, Små og litt hissige oster

Små og litt hissige oster Read Post »