Osteforslag til champagnefrokosten 17. mai

17. mai-pyntede geitoster fra Bo Jensen. Foto: Bo Jensen

17. mai, grunnlovsdagen nærmer seg med stormskritt. For noen av oss betyr det også å samle familie og/eller gode venner til frokost, noen endatil champagnefrokost. Må innrømme at vi ikke har den tradisjonen, men det virker som neste generasjon er i ferd med å etablere noe i den retning. Jeg husker da det var stas å få tak i laks og jordbær til nasjonaldagen. I de tider var vel ost noe eksklusivt som var forbeholdt de få. Vet ikke. I dag er det annerledes, laks er hverdagsmat og gode oster kan vi alle unne oss både til 17. mai og andre dager.

17. mai – frokostbordet

Det skal være litt ekstra denne dagen. Godt brød, røykt laks, eggerøre, spekemat – i gamle dager var det vel slik at spekeskinkene og fenalårene var klare når gjøken gol, og det var rundt om nå – altså til 17. mai. Men, jeg skal ikke drodle for mye rundt hva du bør ha eller ikke ha til frokosten denne dagen, men vil gjerne gi noen osteanbefalinger.

Farger er flott og dagen er preget av rødt, hvitt og blått. Det samme kan ostene være. Det er vår, selv om temperaturene ennå ikke bærer så mye preg av det, det kommer nok. Her i Oslo-området ligger det an til at været 17. mai blir passe bunadsvennlig. Digresjon igjen, hvite oster og vårostene framfor noen er chèvre. Her slår jeg et slag for de norske; Lille Aske, Kubbeost og nå ser jeg at Myrull også har kommet på markedet. Geitene på Grindal er litt senere med kjeingen enn mange andre. Dette er tre knallgode varianter og de er alle så norske som det går an. Frisk melkesmak, god syre, passe sødme. Kubbeosten har en touch mer salt enn de andre. Om du vil ha Champagne eller annen musserende, en tørr og krisp hvitvin eller en kopp te til disse ostene bestemmer du selvsagt selv.

Brie de Meaux Foto: Kim Holthe © Osteperler

Noen vil jo gjerne ha en brie også, da anbefaler jeg Brie de Meaux, fransk ost på sitt beste. Har den en litt lysere og fastere kjerne så er den ikke fullmoden, da er den noe friskere og med en viss syrlighet i forhold til de fullmodne variantene som er myke, gjerne litt rennende etter hvert. Kraftige i smaken og mot det animalske, les: fjøs, samt toner av ammoniakk for dem med finslepne neser. Da er den fullmoden. Spis. På en slik dag til denne osten ville jeg sagt moden årgangschampagne. Den skal ha fylde og kraft til å matche osten. Og vil du ha noen andre brie-anbefalinger så les HER.

Ikke bare uskyldshvitt

Det må litt ild på bordet, det må røde oster. I praksis vil det si en rødkittost eller to. Jeg ville valgt meg Munster. Fransk og fra Alsace den, nydelig god. Har vært en favoritt siden lenge før OSTEPERLER så dagens lys, i dag har den nok veldig mange konkurrenter om tittelen. Et alternativ kan jo være å bevege seg til det norske Frankrike og sette en oberst på bordet. Livarot. «Stinkers» som britene kaller dem, men smaken er mild. Litt kjøttaktig, mot buljong, gjerne med, som buljong for øvrig, et tydelig, men ikke plagsomt saltpreg. Dette er oster som i rett gamle dager, og da snakker vi om til og med før min tid, ble kalt «fattigmannens kjøtt». Rødkittostene synes jeg er noe av det mest spennende som er i osteverden, og de hører selvsagt med denne dagen, ikke bare på grunn av fargebegrepet. Slett ikke alle som er så røde heller. Det finnes gode norske alternativer hvis patriotismen tar aldeles overhånd på en slik dag. Fransktrønderen Munkeby for eksempel, ekte klosterost. Lein som guidet rundt på nord-irske lorder i hallingskarvtraktene eller urbanisten Konrad som bærer tydelig preg av sin omgang med øl. Byfolk der altså. Her det duft og smak og historier i massevis.

17. mai
Livarot – Rødkittost fra Normandie

..og det blå ga sin farge til breen

Himmelen, havet og breen, flagget med, det er ikke uten en god porsjon blått. Blåmuggoster i mitt hjerte, her kan du trygt kjøre helnorsk. Det er mye å velge mellom, ikke bare de tre fanebærerne Kraftkar, Råblå og Fønix. Men disse tillike med blåmuggoster flest, er mer blå i navnet enn i gavnet. Det får så være.

Som i en god revy synes jeg 17. mai også skal ha noe lyst og lett, noe ettertenksomt og noe sårt – the blues. Så det er klart at en blåmuggost hører med. Spis den på godt brød.

17. mai
Ha en riktig god 17. mai!
Share your cheese knowledge

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Handlekurv
Rull til toppen