Vi stoppet på et Carrefour supermarked i 1200 meters høyde i tykk snøkave på vei fra Genève fordi vi trengte litt mat og noen kalde øl. Det var vel ikke helt slik vi hadde tenkt oss det, men sjåføren vår ville det slik. Og kaldt øl var det dårlig med. Men altså, det var der jeg først så den; Vignelait.
Fruitière du plateau Arboisien
Fromage au lait cru. Upasteurisert altså. Beskjedent innpakket i grått papir. En ost på minimum 380 gram som det heter. Og ikke så mye mer enn 450. Et sted der imellom. Jeg blir så glad når jeg finner en ost jeg ikke har smakt før, og enda gladere hvis jeg finner en jeg ikke har hørt om heller. Slik som denne. De yster imidlertid andre mer kjente oster også; Comté AOP, Morbier og Mont d’Or for å nevnte de mest kjente.
Det sto jo på emballasjen hvor den kom fra; Arbois, og dit skulle vi. Så da var det bare å tusle rundt i byen til det lille cooperative meieriet dukket opp. Med tilhørende utsalg. Da var det kartlagt, men ingen grunn til å handle ost første dagen.
Reblochon-stil
Reblochon er jo ikke en ost som gjør at håret reiser seg på hodet. Ei heller denne. Den er mild og fin med flott melkesmak og et forholdsvis tydelig saltpreg, uten at det er plagsomt på noen måte. Faktisk bare skjerpende.
Ikke tilgjengelig
Dette er en ost du spiser når du er på tur i Juraområdet. Du får den ikke i butikken her. Ikke for det, vi kan få ost i Norge fra mindre ysterier enn dette, men det kommer vel an på særegenheten. Og de lever nok godt med å levere til det lokale markedet. Inklusiv byens **restaurant Jean-Paul Jeunet. Og la det være sagt: Jura er en reise verd. For vinen, naturen og osten. Og Arbois er en fin base.
Å drikke til
Juravin selvsagt. På den hvite siden vil jeg si, selv om de har noen røde endrueviner på henholdsvis Poulsard-og Trousseau-druen som er lyse og til dels lette. Men en Chardonnay eller Savagnin (ikke oksidert) er å foretrekke, etter min mening da.