Vi snakker om å være mer katolsk enn paven. Av og til er det slik. Vi synes nok er nok og ingen grunn til å overdrive. Men her er det etter min mening berettiget. Vi snakker om forholdet mellom Stichelton og Stilton. Har også skrevet om Stichelton før, men synes denne vinklingen var viktig å nevne.
Etter et listeriautbrudd i Storbritannia i 1989 ble Stilton beskylt for å være kilden til utbruddet. Det var det ingen som kunne bevise, men det passet seg slik siden den var upasteurisert. Dermed bestemte the Stilton Cheesemakers’ Association nærmest over natten at Stilton skulle pasteuriseres.
Dette har blant annet betydd at Stilton er blitt en annen ost enn det den en gang var. Jeg har smakt både Stilton og Stichelton; gode oster begge to, men forskjellige. Heldigvis for verden hadde noen tatt vare på den orginale startkulturen,
De har jobbet for å endre reglene slik at Stilton kan være både pasteurisert og upasteurisert, men uten å få gehør, det blir rett og slett blankt avvist. Den diskusjonen går nok videre, men i mellomtiden jobber de på Welbeck Estate med å raffinere prosessen og osten. Stichelton står etter min mening på egne ben, og kommer til å stå godt. Dedikerte mennesker bak som har et langsiktig perspektiv hvis mål er å redde den originale «Stilton» for ettertiden. Så Stichelton er kanskje mer lik den originale Stilton enn Stilton.
Å drikke til: Britene har drukket portvin til Stilton siden lenge før den ble pasteurisert, så det er ingen grunn til å endre på det.
(Denne artikkelen er inspirert av en FB posting gjort av Ove Fosså som var en deling av en artikkel i Culturecheesemag.com)