Så på Facebook at Skutshødn hadde laget modna ferskost som de solgte til venner og bekjente og folk ellers i Valdres og her og der. Så det var bare å hive seg rundt og bestille et par oster for fremsendelse til hovedstaden. De er jo bare noen småfanter på en 80 gram stykket eller noe slikt. Så et par stykker må jeg jo ha skal en få smakt den. Så kom de jo deisende da en dag med postens for anledningen gode vilje.
Skutshødn i Vang i Valdres
Skutshødn er et lite, økologisk gårdsbruk i Vang i Valdres som yster hovedsaklig en halvfast ost av rå kumelk, men som innimellom også yster en ferskost som de gir litt modning. Min var 10 – 12 dager da den kom, så har den fått enda mer tid hos meg uten at den har tatt skade av det.
De har et mobilt ysteri som de tar med seg på stølen, stølene burde jeg heller si, for de har nemlig en «heimestøl» og en fjellstøl, og bruker begge to. Fjellstølen ligger 15 minutter fra Beitostølen og tar gjerne mot besøk, er det blitt meg fortalt.
Gamle norske storferaser
Melken får de fra sine egne Dølafe og Vestlandsk fjordfe. Dølafe er en tradisjonell norsk storferase med opprinnelse fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmarken og ble i 1964 slått sammen med Norsk Rødt fe. Til tross for dette så finnes den fremdeles som et renraset storfe og gjerne i Valdres. Vestlandsk fjorfe var nesten «utryddet» før de fikk satt i gang med gjenoppbygging av rasen. Som den vestlendingen den er så greier den seg bedre enn de fleste i marginale beiter. Ære være Skutshødn for å holde i hevd de gamle opprinnelige norske rasene. Kulturarbeid bare det og vi skal være glad for alle som tar på seg forvaltningen. Godt kjøttfe er det også når den tid kommer.
Smak og behag
Osten er definitivt en ferskost, frisk med god og markert syre, selv etter at den har modnet noen uker. Litt overraskende at den har holdt seg så godt, slik sett. Men det er ikke den «blodferske» syren du ofte finner i det som litt snodig kalles laktiske oster. Suroster ble de kalt i gamle dager, nytt begrep nå er kremost. Osten er løpefelt, rett nok så vidt det er, den har lang syrning som setter sitt tydelige preg, mens melkesoppen på skorpen gir denne lett modnete tilleggsdimensjonen. Flott vår- og sommerost.
Å drikke til
En hvitvin med litt restsødme passer fint her. Det må være noe som balanserer syren i osten. En tysk kabinett for eksempel. Fernand Engel Pinot Blanc Vieilles Vignes 2014 fra Alsace har også den lille restsødmen som vil kle denne osten godt. Økologisk er den også.