Jeg trodde jeg måtte dra til Frankrike for å tak i denne osten, men så dukket den plutselig opp i en ostedisk ganske nærme. Jeg har visst om Brie de Nangis lenge, det er nemlig en ekte brie, fra Île-de-France, men ikke fra byen Nangis, som forøvrig ligger ca. en og en halv times kjøring sørøst for Paris, rett øst for den vesentlig mer kjente ostebyen Melun, også kjent for sin Brie.
Brie de Nangis er ikke fra Nangis
Det var i gamle dager det, men ikke nå lenger. Osten var en ost som ble ystet på mange små ysterier rundt Nangis og kun solgt lokalt. Det gikk imidlertid ikke så bra, den ble rett og slett utkonkurrert av Brie de Melun i løpet av andre verdenskrig og forsvant fra markedet. Den som på 80-tallet plukket opp igjen osten var nettopp dagens produsent; Rouzaire. Men ikke før de hadde undersøkt nøye hvordan den opprinnelig ble ystet, slik at de kunne komme nærmest mulig originalen.
Rouzaire
Rouzaire er et mellomstort familiedrevet meieri i byen med det treffende navnet Tournan-de-Brie. De henter melk hver dag fra ca. 20 bønder i området. Alle ligger for øvrig innenfor området hvor det kan hentes melk til både Brie de Meaux og Brie de Melun som begge har opprinnelsesbeskyttelsen AOP. Dette er nok av praktiske årsaker siden de yster begge disse ostene også. En viss størrelse er det jo på aktiviteten her, men mye er håndverk og ostemassen øses (forsiktig) over i formene for hånd. Den ligger og drenerer naturlig i 18 timer før den vendes. Osten saltes for hånd, og ligger i modningsrommet i fire til fem uker. Voila!
Smaken, duften og utseendet
Har du smakt Brie de Meaux og synes den er litt kraftig, så kan jeg meddele at denne er kraftigere. Mer smak. Mine assosiasjoner går litt i retning fjøs; eller det animalske om du vil. Den umiddelbare duften er sopp, naturlig nok, imidlertid mer intens over litt tid og det merkes godt at den ligger i kjøleskapet. Men det er ikke duften av en stinkende ost, på ingen måte. Mer intens melkearoma med islett av fjøs. Slikt er jeg personlig litt immun mot, så det er resten av familien som påpeker det.
Selve osten er blekgul med små hull. Skorpen er hvit med små røde og brune striper som er typisk for ikke-industrielle hvitmuggoster.
Å drikke til
For en gangs skyld har jeg sjekket hva Androuet, som har levert osten, anbefaler.
Den anbefalingen er ganske bredspektret: Pinot noir, Chasagne-Montrachet, St Estephe når man først er i Bordeaux; jeg vil nå i hvert fall anbefale at den har noen år i horisontalen. Og til slutt Rhône; St Joseph eller Vacqueyras. Kvalitet tvers igjennom; ikke noe tvil om det.