Så som i himmelen, det er vel en filmtittel, men jeg tenker at slik var det Philip tenkte i dag, da jeg dro ham med meg innom Gutta på Haugen. For å ha det helt klart, i utgangspunktet skulle jeg bare ha en Knudenost eller to. Slike planer har jeg hatt før, og galt har det (heldigvis) gått hver gang.
Hadde det vært opp til min 11-årige sønn hadde vi stått der ennå. Nå er far veldig stolt over å ha medvirket til avl av en slik gourmetspire. Det første han la sin elsk på var skinke. Italiernske, selv om han nok er mer opptatt av spanske til vanlig. Bevares, italiensk skinke er det ikke noe å si på.
Så var det ost da. Det ble noen geitoster, ja Knudenost også. Så sier han så kjekt at vi må ha en blåost. Så etter litt akkedering om det skulle være Mild Mester eller Vismann så ble det sistnevnte. Så en pølse, type italiensk salame. Norvegiese. God den. Noen oster til. Smaking av diverse engelske oster fra Stilton til Lincolshire Poacher til Shropshire Blue som han korrekt påpekte er mors favoritt. Og litt Beaufort; den har vi hatt før! Smakingen kulminerte med Parmigiano Reggiano, lagret i seks år. Da tror jeg han ikke helt visste hvilken fot han skulle stå på. Dette var stort.
Vi stoppet der. Og betalte. For så å finne ut at vi måtte ha et olivenbrød. ..og skal vi ha godt fersk olivenbrød må vi ha smør. Og tror du ikke de hadde fått inn smør fra Avdem i dag. Eller var det i går. Så betalte vi igjen. Da gikk vi. Han satt og holdt rundt posen hele turen hjem.
Min sin!