I går morges satt jeg i bilen på vei til jobb og hørte på Østlandssendingen hvis utsendte var på Bygdø Kongsgård. Flott der den ligger. Foranledningen var at Kongsgården skulle sertifiseres som økologisk. Ved en slik anledning, det vil si når det gjelder Kongsgården, så er det mange notabiliteter der. Landbruksminister og ordfører og noen til. Kongsgården hører jo formelt inn under Norsk Folkemuseum så da var vel undervisningsministeren der også. Dette er selvsagt ikke noe som blir en alminnelig gårdbruker til del når hun eller han har gått gjennom sammen prosessen for å bli økologisk. Det skal selvsagt ikke hindre dere som vil fra å begynne på prosessen.
Mange sier det er umulig å kjenne forskjell på økologiske produkter og konvensjonelle. De tilhører gjerne skaren av folk som enten vil selge noe de ikke får solgt ved økologisk drift eller mangler evnen til å se fordelen i nytt og alternativt. Økologisk er ikke spesielt nytt, forresten. Uansett tenker jeg at det gjør en forskjell.
Så hørte jeg på dette innslaget, prosessen har tatt noen år som en slik omlegging gjør. Og spørsmålet var så hva skjer med melken? Jo den blir levert til Tine som økologisk melk. Så da forsvinner den der?, sier reproteren. Ja, men som økologisk og kanskje en dag så får vi økologisk melk fra gårder på Østlandet.
Det er da jeg tenker; er dette alt vi makter å gjøre med en så flott gård og med (sikkert) flott økologisk melk. Er melk melk?
Hvorfor kan ikke noen lage et ysteri tenkte jeg videre. Ta vare på denne melken fra dette gårdsbruket, som i hvert fall var kongens kyr. Det kan trekkes en (i hvert fall i markedsføringsmessig sammenheng) linke helt tilbake til folkeeventyrene. Kongens egne kyr som melker til kongens egen ost. Og rømme og smør.
Kongen kan servere ost fra egen gård, folkemuseet kan selge egen ost til alle besøkende, Oslofolk kan kjøpe gardsost laget her i byen. Og det kan andre også. Det skal vistnok være en åpen gård, folk kan se hvordan melk foredles, det ble for teknisk, folk kan se hvordan ost lages, det er ikke bare en plaspakket firkant uten skorpe. Dette er i tiden. Og vi ser hver dag at folk er interessert.
Jeg synes dette må være en strålende idé.