Saint Marcellin, altså en geitost opprinnelig, men sjelden slik i dag. Dessverre. Selv om den som er av kumelk er veldig god den også. Grunnen til dette skiftet er at det er kort melkesesong for geitene i Dauphiné-området som den kommer fra og bøndene må rett og slett ha litt inntekt. Når det er sagt så burde den være i sesong akkurat nå, men mitt eksemplar av arten er da av kumelk. Kanskje de ikke eksporterer den versjonen? Tilbake til opprinnelsen; hvis Rhône-Alpes er mer kjent, så vet du hvor osten kommer fra. Grenoble.
En liten ost dette
ikke nødvendigvis en porsjonsost men noe stort lag kan du ikke invitere til med en ost alene. Den har en tendens til å løpe litt, hadde ikke vært mange sekundene ute av kjøleskapet denne, før den siger. Så ingen grunn til temperering. Kommer hendig i en liten boks av trespon eller terrakottakrukke. Passer liksom på at den holder formen.
Så hva er spesielt med denne osten da. Smaker veldig godt, og den av geitemelk skal visst være helt himmelsk blir det sagt. Lett syrlig og nøttete smak og du kjenner den er laget av melk. Ost er gjerne det, men det er ikke alltid du kjenner igjen melkesmaken. Den setter også duftmessige spor etter seg i kjøleskapet, ikke noe sjenerende, men den sier fra at den er der.
Så har St. Marcellin en fantastisk egenskap. Den passer til rødvin. Er det ikke flott? Bare det er grunn til å prøve den.
Å drikke til? Rød Rhône. Rett og slett. Ikke noe annet? Sikkert, men rød Rhône er best.