Dette hører på ingen måte hjemme her, men det gjorde meg så umåtelig stolt. BBC radio i London ringte i dag og ville snakke om endringer i det norske samfunnet etter terrorangrepet 22. juli i fjor. Det har ingenting med denne bloggen å gjøre, men med en annen jeg skriver på av og til om livets overganger. Interessant det også.
Nok om det, i dag handler det om ost fra Piemonte; Testun Foglia di Castagno. En geite- og kumelksost dette. Den er lagret i tre år i eikefat, innpakket i kastanjeblader. Så geitesmaken synes forsvunnet. Til gjengjeld er det en intens søt nøttesmak. Helt fantastisk smakfull ost som min sønn hold på å stikke av med. Duften sitter godt i fingrene selv etter et par runder med såpe og vann. Flott dette. Den ser så inderlig lagret ut at mange nok tar skrekken bare av den grunn. Dette er en hard ost, men en litt kremete hard konsistens. Den er ikke som Parmigiano Reggiano, ei heller som de harde alpeostene. Dette er noe helt annet, dette er en raritet som det sto på skiltet i ostedisken.
Det var en kollega av meg som hadde med ostegave fra en tur til Berlin i påsken. Det er så flott så. Testun Foglia di Castagno, og jeg har aldri smakt den før. Det er gøy det.
På grunn av lagringstiden og det faktum at de geitene som melker til osten melker veldig lite, selv om det er blandet med kumelk gjør at osten nok ikke er så lett tilgjengelig. Min ost er kjøpt på KaDeWe. Og billig er den heller ikke, ca 550 kroner kiloet i Tyskland er ganske heftig faktisk. Men det var den verd. Dette er definitivt ost for entusiastene.
Å drikke til? Her er vi på øverste hylle vinmessig. Og vi er på den røde siden. Så her er det bare å lete fram noen gode modne Baroloer. Jeg har en enkelt flaske liggende igjen av 1990 Barolo Riserva Monprivato fra Guiseppe og Figlio Mascarello, tradisjonalister. Jeg er uhyre fristet til å hente den fram til resten av osten.
Vel bekomme.