Sauemelksost. Det er flott det. Jeg savner myke/halvmyke saumelksoster, de kommer alt for sjelden til landet. Noen ganger skjer det imidlertid. Ustaia er en slik. Midt i baskerland, fransk baskerland det da, en knapp mil fra Saint Jean Pied de Port som man kanskje skulle tro lå ved havet, noe den slett ikke gjør. Men på en gård der i nærheten som huser 250 rødhodede Manech-sauer driver de bærekrafig jordbruk og fôrer sauene kun på gress og høy som de dyrker selv. En annen ting med denne sauerasen er at den melker lite, ca 110 liter i hele laktasjonsperioden. Det er vesentlig mindre enn for eksempel Lacaune-sauene hvis melk brukes til Roquefort. Det som er så flott og litt særegent med Frankrike er at selv om det i nærheten finnes saueraser som melker mer, så bruker man de lokale, de stedegne. Så får det heller være at de melker betydelig mindre. Slik er den franske ystetradisjonen.

Ustaia – en utrolig fin sauemelksost fra fransk baskerlandLes mer »

To forskjellige oster fra to vidt forskjellige områder, begge har riktignok vasket skorpe det skal sies, selv om prosessen er forskjellig. Manigodine heller mot tradisjonelle rødkittoster, mens Fjelldronning er mer mot de faste ostene. Begge blir tilvirket litt oppe i fjellene, selv om en kan diskutere hvor mye oppe i fjellene Lesja er. Men forholdsvis høyt over havet landbruksmessig sett er det. Begge er også gårdsoster.

Fjelldronning og Manigodine – hva har de to til felles?Les mer »

Synes du det er litt håpløst, eller flisespikkeri om du vil? Parmigiano Reggiano eller Parmesan for korthets skyld er vel Parmigiano Reggiano. Både ja og nei. Etter som denne osten er blitt mer og mer populær og etterspurt så har det vært et behov for å endre fra lavtproduserende kuraser til høytproduserende kuraser. Hvis en Holstein kan melke tre ganger så mye som en brun, hvit eller rød ku, så ligger det både volum og penger i det. Nå vet jeg ikke om en Holstein melker tre ganger så mye som de andre rasene som er nevnt, det er bare et eksempel. Det er imidlertid ikke slik i osteverden at rase er rase, melk er melk, fôr er fôr, område er område og ysteri er ysteri. Så det med kurase er et poeng. Det handler om kultur og historie og ikke minst det originale.

Parmigiano Reggiano da Latte di Sola Bruna ItalianaLes mer »

Det er 25. januar det, eller den uken av praktiske årsaker. Burns night er ikke én dag slik som 17. mai, men en dag den uken den 25. januar faller på hvor man kan feire denne store skotske poeten. Robert Burns altså.

Så hva er han kjent for? Mange dikt, men det mest kjente er nok Auld Lang Syne. Da leser man dikt for hverandre, synger nebvnte sang, spiser Haggis og andre skotske delikatesser så som ost og drikker whisky til. Sånn er det.

Neste torsdag tenkte jeg å feire Burns night under streamingen, ikke så mye sang og poesi, men skotsk ost og whisky. Utfordringen er at det er forsvinnende lite skotsk ost å få tak her til lands. Stort sett bare Isle of Mull – og det er en fantastisk ost, la det være sagt. men noe mangfold representerer den ikke. Torsdag 28.1.21 kl 20.00 altså på OSTEPERLERs Facebookside. Det er der det skjer. Vel møtt.

PS. I kveld er det Comté.