Vi er unektelig inne i ferietiden og kanskje er jeg litt sent ute med dette, men tar sjansen likevel.
De tider begynner å bli forbi da det eneste som fantes langs veien var noen veikroer som serverte karbonader eller snitzel med poteter, posesaus og ihjelkokte grønnsaker av type amerikansk blanding. For nostalgikerne blant oss er disse etablissementene sikker mulig å oppdrive ennå. Det får så være, men jeg er mer opptatt av det andre som gror fram langs veien eller tett ved.
Nå kommer ikke denne liste til å bli fyldestgjørende, men et lite bidrag blir det forhåpentligvis.
Vi har lenge kunnet kjøpe for det meste brun geitost på fjellovergangene fra en bu eller sæter langs veien, så det er noe de fleste av oss er vant med. Nå har tilbudet begynt å bli mer avansert, og godt er det.
For å ta litt utgangspunkt i min egen ferie så blir det nok tur over Lesja og da er det et obligatorisk stopp hos Avdem gardsysteri. Det er bare noen hundre meters avstikkker fra veien, ned bakken.
Med unntak av svele og en kopp kaffe på fergen til Hareid 
Returen tenker vi å legge via Geiranger. Der er det ikke så mye ost, til gjengjeld har de fått Brasserie Posten som vi har tenkt å prøve. Glemmer ikke min frustrasjon fra noen år tilbake; vi ankom Geiranger østfra og ville ha noe å spise før vi tok fergen til Hellesylt. Kun plakater fra Stabburet om hamburger og pizza. Og jeg tenkte; Geiranger er et av våre fremste utstillingsvinduer og dette er alt vi har å tilby utenom hotellene. En skam rett og slett. Så får jeg håpe at Brasserie Posten holder fanen høyt og lever lenge. Og er det så fullt at vi ikke får plass så skal jeg tenke at det er godt for dem. Da tusler vi til Geianger sjokolade i stedet. Det gjør vi uansett, så det er ikke det. Og blir det ikke lunch i Geiranger så får vi holde oss til Lom og handle godt brød hos Morten Schakenda på Bakeriet i Lom.
Med godt brød i hånd er det bare å fortsette opp mot Valdresflya med stopp på Brimi sæter litt før vi kommer til Flya. Se og smake. Nå er vi på ost igjen. Sæterost. Kun produsert i tre sommermåneder. Forhåpentligvis noe vellagret ost fra i fjor også.
Der har jeg aldri vært før, men ser at det ligger for nordenden av Tesse og da må vi vel ta av før Lemonsjø en gang siden vi kommer fra den siden. Står nok skilt. Har smakt ost derfra ved et par anledninger, og gleder meg til det.
Ble mer enn ost dette, og det er flott. Rett nok er ost viktig men det er ikke hele livet alene, selv om det ikke er langt unna! Er du på de trakter som er beskrevet så er min anbefaling at du gjør et stopp og smaker litt av det vi har å by på lokalt.
Og innimellom alt dette skal mor og barn få lov å bestemme. Blir mest det, tenker jeg.
PS! for opplevelser langs med veien se også Hanen. Eller du kan klikke på linken Mat langs norske turistveger til høyre på siden her.