Ost i det Sydlige Frankrike

Nå er touren over på fastlandet. Det feiret de med å ragge rundt i Nice i dag.

Noen av ostene fra dette området har jeg skrevet om før, spesielt Chèvrene fra bakfjellen, altså Alpes Maritime. Buchette de Manon, Banon som er typisk innpakket i kastanjeblad, osv.

Buchette de Manon
Buchette de Manon

Tenkte kanskje jeg skulle ta for meg noen andre som da blir mer for dere som er i området akkurat nå, enten det er for å feriere eller dere følger Tour de France.

Bare snill og søt

Vi kan starte med en fersk ost. Brousse du Rove. Om vinteren ystes den av geitemelk, på denne tiden av året er det kumelk som gjelder, og da heter den bare Brousse. Viktig liten detaljdet der. Dette er en ferskost som kommer i et rør. Opprinnelig ble den stappet i sauehorn, derav det litt mer moderne røret. Den kalles også Fromage frais de corne som da billedlig nok betyr «fersk ost i et horn». «Brousser» betyr ellers å røre på fransk, så dette er en ferskost som er rørt opp. Den er litt flytende, lett, søt og med mild melkeduft så hvis du absolutt må ha ost som dessert så er dette en mulighet. Det jobbes ellers med å få AOC-beskyttelse for denne osten. Kult! Og til slutt; hvis du lurer på hva Rove betyr så kommer det her: Det er en geiterase. Så Brousse du Rove er «rørt (ost) av melk fra Rove-geiter».

For de hardføre

På Korsika har de Pâte de Fromage, i Provence/Cȏte d’Azur har de Cachaille. I andre enden av smaksskalaen dette. Såkalt Fromage fort. Fort betyr sterk. Osten kommer fra en landsby som heter Puimichel, opprinnelig gjør den i hvert fall det. Den byen ligger ca to og en halv til tre timers kjøring fra Nice avhengig av om du tar «the fast or the scenic route». Regner imidlertid ikke med at du trenger å dra dit for å få fatt i osten, holder vel med en velassortert ostebutikk, tenker jeg. Men altså denne osten lages ved at de river tørr ost. Den putter de i en krukke av steingods, noe à la en amfora som de lagrer vin i innimellom her og der. Deretter tilsettes eau de vie, druebrennevin altså, pepper, olivenolje og inntil tre dager gammel ferskost. Alt røres sammen. Modnes i en to til tre måneders tid. Den kan, sies det, under riktige forhold lagres i opptil 20 år. Ikke vet jeg. Må innrømme at den har litt spyfarge. Ystes av sau og kumelk, den er upasteurisert og selges i krukker. Så vel bekomme. Cachaille altså.

I olje

En provençalsk spesialitet til slutt? Denne er ikke farlig i det hele tatt! Chèvre à l’Huile d’Olive et à la Sariette. Geitemelksost nedlagt i olivenolje og blader av tørket sar. Det finnes flere varianter men utgangspunktet for alle er geitemelksoster, Chèvre, nedlagt i olivenolje med forskjellige provençalske krydderurter. Spises gjerne med brød og smakfulle, solmodne tomater. Rett så godt dette. En kold rosévin smaker vel akkurat slik som det skal til dette.

Skal du handle med deg noen av disse for å nyte på terrassen så er kanskje La Ferme Fromagère, 3 Rue Maccarani i Nice stedet. Andre sier Quirino i Rue Bavastro. Det er ned mot den gamle havnen. Mer som en deli, men skal visstnok ha mye god ost også sies det.

Å drikke til

Noe er nevnt og rosé gjelder for de andre også. Alternativt hvitt. Men drikk for all del lokalt. Til Chachaille’n er det kanskje bare sterke saker som hjelper. En god Eau de Vie da.

Vel bekomme!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Skroll til toppen