Etter å ha tilbrakt to dager på Norsk Gardsosts Ostesymposium på Thorbjørnrud hotell tidligere i uken, erfarer jeg at det skjer mye med norsk ost og at vi kan glede oss til at alt som er i emning kommer ut på markedet. Ikke bare ungdommer, slett ikke, men overraskende mange unge velger å satse på videreforedling av melk.
Norsk ost
Jeg fikk et viktig, ærefullt og gledelig oppdrag sammen med Svein Erik Backlund fra Oluf Lorentzen, nemlig å gi tilbakemeldinger til alle som hadde tatt med ost for markedsmessig vurdering. Akkurat det var det mange som hadde gjort. Ikke bare én ost, men flere. Det var et ansvarstyngende oppdrag fordi de tilbakemeldingen som gis kan ha store konsekvenser. Overraskende høyt nivå og mange fantastiske oster ble presentert. Joda, noen justeringer; litt mer/mindre salt, litt justering i ysteprosessen (ta en prat med ysteteknologene), råd om emballasje og merking. Det skal også jobbes med prosesser og rutiner slik at resultatene blir best mulig og forutsigbare, men gjerne med preg av at det er håndverksprodukter. Det opplevdes veldig givende å kunne bidra.
Fremtiden
Så det er veldig mye å glede seg over. Det gror i Snåsa, i Gulen, på Jæren, i Osen og på – Bygdøy. Veldig mange andre steder også. Ikke nok med at dere sysler med å lage ost, dere kommer på en slik samling som dette ostesymposiet var; for å lære, bli kjent og inkludert i et nettverk av erfarne ystere som er usedvanlig rause når det gjelder å dele kunnskap, bare du spør og bidrar når du har noe å bidra med. «What goes around, comes around«. Husk det. Dette lover utrolig godt for norsk ost.