Stor var min glede på årets Mat og Vinmesse i går kveld, da jeg fant en ost jeg ikke hadde smakt før. Det var Duggurd-jentene som dro fram en mjølkemodna kremost fra Noresund. I utgangspunktet leverer denne gården melk til Duggurd, men så yster de også. Rent umiddelbart der og da syntes jeg den var litt tørr, men handlet uansett med meg en ost hjem.
Litt å gå på
Min første innskytelse ble bekreftet i dag. Ikke noe å si på smaken, mild og rund og fin. Den har imidlertid ikke den syren jeg nok hadde forventet av en kremost. Men det er konsistensen som er ankepunktet. Den er veldig tørr i munnen. Kremost i denne sammenhengen er ikke det samme som cream cheese. Glem det. Kremost er et begrep for en fersk ost som i all hovedsak er syrnet, men som oftest får tilsatt noe løpe på slutten. Forholdsvis myk i konsistensen. Men dette er en (halv-)fast ost, så fast at den går fint å skjære med ostehøvel. Så kanskje løpen har hatt en dominerende plass? Hvis det er tilfellet, så tror jeg osten hadde tjent på mer syrning og en nedtonet bruk av løpe. Når alt dette er sagt, så kan det jo hende at osten er akkurat slik de som lager den vil ha den.
Mjølkemoden
Alt rundt osten har jeg utrolig sansen for. Det er en gardsost av rå, økologisk kumelk. Småskala så det holder. Vi trenger mange slike. Smaken er det slik sett ikke så mye å utsette på, den mangler noe syre, men for at den skal bli en inntertier hos meg, må det jobbes med konsistensen, ellers blir den rett og slett tung å spise. Men det er min mening, og denne familiens tilbakemelding, for den kommentaren var unison. Resten av osten går på grillen, det er jeg sikker på blir godt.