En onsdag i måneden møtes vi i Foreningen. Ja nettopp Foreningen, til og med med stor F. Vi drikker vin, vi lærer noe nytt og vi spiser ost. Noen ganger røykes det en sigar. Veldig sosialt. Og hyggelig. Altså en onsdag i måneden. Unntatt juli, da sitter vi på terrassen hjemme og drikker kjølige relativt enkle, tørre og fruktige hvite viner. Sommerviner. Jeg gjør i hvert fall det.
Jeg holdt et lite foredrag i går. Tenkte jeg skulle ta Raymond Gaugry på ordet. Den heter ikke l’Ami du Chambertin for ingenting. Osten. Den historien har jeg fortalt før. Skal ikke gjenta meg. Men, rødkittost vasket i Marc de Bourgogne. I Foreningen smaker vi mange viner, diskuterer. Så spiser vi ost med det vin vi har på bordet. Uten at det er en spesielt reflektert tanke bak det. Kombinasjonen mener jeg.
Tenkte å gjøre noe med det. Ost og vin sammen med en tanke bak. Se om de virkelig løfter hverandre opp i en høyere enhet. Det gjorde de. Som om ikke osten var god nok, for det var den. Sammen ble det noe eget. SmaksPerle. Det er dette som er så vidunderlig. Det er rett nok ikke alltid det skjer. Og jeg tenker at på et gjennomsnittlig norsk osteparty så skjer det som regel ikke. Trenger ikke være slik med litt omtanke og planlegging. Som i går.
Mine to l’Ami du Chambertin kjøpte jeg hos Gutta på Haugen. De hadde fantastisk flott modningsgrad. Myk med en liten, lysere og hakket fastere kjerne. Ikke annet å forvente, de har vært modnet av MonS så vidt jeg vet. Vær imidlertid forsiktig, osten holdt på å løpe fra oss. Den ble stående noe lenger enn planlagt på benken. Da blir den litt utålmodig og begynner å vandre. Magnumflasken med Gevrey Chambertin 2005 fra Patrice Rion er det noen år siden jeg kjøpte.
Skal du gjøre det enkelt i helgen med en ost og en flaske vin, så har du fått oppskriften. Fortell meg hva du synes.
Vel bekomme.