Det begynner å nærme seg, ysteriet er vasket ned og nytt utstyr er kjøpt inn. Men fremdeles er det vel noe slikt som godt tre måneder før vi kan vente å få noe faktisk resultat. Da blir det spennende å se om det virkelig sitter i hodet, hjertet og fingrene slik at resultatet blir like bra, om ikke bedre enn sist. Jeg snakker om Bo og Fjellgeit.
Det tegner veldig bra
De prøvene jeg har smakt tegner i hvert fall veldig bra. Da er vel tre måneder greit å vente. Det er også viktig at naturen får gå sin (naturlige) gang. Jeg tror det er best slik. Sesonger er en flott ting. Så også med geitoster. Geitene har sesong, og da bør osten også ha det. I hvert fall når vi snakker om ferske oster. Chèvre-type. Faste lagrede oster vil naturlig nok kunne være tilgjengelig hele året. Det er en annen historie.
Geiter og sauer lever etter prinsippet om gruppeorgie og er følgelig drektige på samme tid og kjeer eller lammer på tilnærmet samme tid. Slikt blir det sesonger av. Kua er mer individualist, slik som oss mennesker, og kalver når det skal være. Derfor er det ikke sesonger for kumelksoster slik sett. Det finnes sesonger for kumelksoster også, men det er av helt andre grunner.
Fjellgeit
Det der var en digresjon. Fjellgeit er altså i kjømda. Blir ganske annerledes enn hva Knuden var, og det tror jeg er greit. Fjellgeit er en variasjon av Buchette de Manon, en Chèvre fra Provence, som jeg vet har fascinert Bo lenge. Men Sarkvist tror jeg ikke det blir. Kanskje en lokal vri? Disse to ostene har også det til felles at de ystes kun ett sted i verden; Buchette de Manon tilvirkes på et lite gårdsysteri i Simian la Rotonde i nærheten av Banon, altså i fjellene litt oppe i Provence. Fjellgeit på et lite gårdsysteri på Høgjæren.
Så får vi vente og se. Utstyret er nytt, men ysteren den samme. Det er bonden også, som leverer den samme gode kvalitetsmelken. I mars får vi smake.
Vi gleder oss!