En sommer er over over, men minnenene om den består. Tror jeg det heter i en sang. Vel spørsmålet er om det var noen sommer i det hele tatt i år her østpå, men det er nå en annen sak.
Kaffe på Mathallen
Er ikke så opptatt av det, men sangen falt ned i hodet på meg etter at jeg hadde møtt Bo Jensen fra Aurenes her i uka og vi tok turen innom Mathallen for en kopp kaffe. Den kaffen var også min gode venn Jan Fredrik, NVkF’s President for øvrig, med på. Kaffen fra Solberg og Hansen var vel god den, ren Kenya og kanskje en tanke sart til Kenya å være. Ble tilberedt etter alle kunstens regler der og da og for hånd. Det tok den tiden det tok og slik skal det være.
Desto større nedtur å få brygget servert i pappbeger. Det sto på ingen måte i stil med verken råvarer eller innsatsen. Kanskje var vi kresne, men hvor var porselenet?
Knudenost
Det var nå en digresjon. Husets hadde Knudenost om enn til en ganske heftig pris. Den hadde kanskje ikke verdens beste forhold der den lå, så jeg får håpe noen forbarmer seg over den, førsteklasses ost som det er. Prisen var da heftig nok med 110 kroner for ca 120 gram ost. Håndtverk koster imidlertid. Mine refleksjoner, dette.
En god ostesesong
Det bringer meg over til dagens tema som er at nå er sesongen over for denne gangen. Du kan muligens få Knudenosten her og der, men sjansene minker for hver dag som går.
Det har vært et fantastisk år for Knudenosten og Bo, som er den som har ystet den og ikke mist fått den fram i lyset. Det er mange uoppdagete perler på denne vår jord, så det er ikke nok å ha et godt produkt, noen må sørge for at vi andre får vite om det også. Knudenosten var vel god i fjor også den, men i år har den vært og er på alles lepper. Og det skal de ha alle matblad og aviser med respekt for seg selv og et forhold til norsk matkultur; de har vært hos Bo på Aurenes og laget reportasje om Knudenosten. Veldig bra, vi trenger mer av det.
Februar neste
Men har du ikke fått med deg osten til nå, så det tryggest å vente til februar eller deromkring. Da er det ny sesong. Det er jo fantastisk å få en slik flott hvit og frisk ost i februar, som da bærer med seg bud om vår og nytt liv. I «gamle» dager var også tulipan et slikt vårtegn, men nå er det blitt en av juleblomstene.
Kalving, kjeing og lamming, hvorfor er det så viktig?
Det er ikke alle som tenker over at dyrene som gir oss melk må kalve eller kjee en gang i året for at melk skal kunne produseres. Litt uvitenskaplig kan vi si at kyr melker året rundt, men må fremdeles ha en kalv. Geiter derimot, i hvert fall de vi har i Norge greier ikke å melke hele året, så de har en pause fra ca oktober til februar. Da er det andre aktiviteter som gjelder. Det samme gjelder sau, men vi har ikke den rasen i Norge lenger som gir melk ut over hva lammet får av moren. Fram til ca 1900 var det vanlig med melkesau, men ikke nå lenger. Litt tilløp i Telemark for noen år siden, men jeg tror ikke det gjelder lenger. Tar jeg feil så er det flott, gi i så fall beskjed. Og er det noen som lager ost av den så er det enda bedre.
Men altså, en sesong er over, men minnene om den består….
Drikke til Knudenosten
Til Knudenost, når den tid kommer, smaker Sancerre eller Pouilly Fumé best.