Seks år
Det finnes sikkert oster som er eldre enn seks år, selvsagt gjør det det i en eller annen mer eller mindre bortgjemt kjeller. Men en ost som er lagret i seks år, eller 72 måneder, som i utgangspunktet er hard og dermed har en høy andel tørrstoff blir tørrere ved lagring og så inderlig smaksintensiv. Det er nesten så det eksploderer i munnen. Seks år er lenge å ha en ost liggende på et modningslager. Kapitalintensivt er det også. Tenk så fantastisk å ikke la seg friste til å selge lenge før. Markedet er der. Det er lett å cashe inn.
Verd å vente på
Men så er vi noen som synes det er verd å vente på. Som synes det er flott at det finnes lidendskaplige ostemakere der ute som setter sin ære i å ha ost til modning i 72 måneder. Har du muligheten til å få smake denne Parmigiano Reggiano’en så må du benytte anledningen. Da må du nok på en ostespesial.
LES OGSÅ: Det er Parmigiano Reggiano, og så er det Parmigiano Reggiano
Første gangen jeg smakte denne osten hadde jeg med sønnen vår på 12 år. Han ble himmelfallen av smak. Det resulterte i posten Så som i Himmelen. Det var like morsomt å se hans reaksjon på osten som å smake den selv. Det er slike øyeblikk vi alle fortjener, men de kommer ikke tilfeldig.
Å drikke til
Jeg hadde med denne osten til en middag i går. Der ble det drukket ekstremt mye god, gammel og sjelden vin. Den «flighten» som ble drukket til denne velmodnete osten var alle Barolo: Marchesi di Barolo 1949, Francesco Rinaldi 1961 og Francesco Rinaldi 2008. Det var den siste som greide seg best. Rett og slett fordi den hadde mest kraft og var kanskje røff nok til å hamle opp mot all smaken i osten. De andre med sin alder var nok litt sartere og ble mer parkert. Barolo er ypperlig vin til Parmigiano Reggiano. Når det er sagt, så smakte vi litt senere også en Trimbach 1998 Clos St. Hune til osten og den bekreftet hvitvins eminente evne til å matche ost.
Vel bekomme.