Ja, da er alt klart, mandag setter jeg meg på toget til Flåm. Derifra videre til Sogn Jord og Hagebruksskule for en ukes Ystekurs i Aurland. Blir kjekt det tenker jeg. Selv om jeg innrømmer glatt at å bo på internat med do og dusj på gangen har etter et rimelig godt stykke levd liv kommet noe utenfor komfortsonen. Nå synes jeg det hører ungdomstiden til. Men, jeg tar det som det kommer. Alle må uansett ut av komfortsonen for å komme seg videre.
Grunnkurs ysting
Dette er jo et grunnkurs, så det går mest på ferske oster og slikt. Cottage cheese, feta, skjørost, rømme, surmelk, yoghurt og så videre. Prinsippet er det samme, så er det opp til hva en velger å gjøre videre. Slik får vi forskjellige oster. Dessuten; separering. Husker godt mine besteforeldres separator som plinget så flott hver gang jeg sto og sveivet. Har imidlertid aldri sett den i ordentlig bruk.
Aurlandssko
Så er det jo Aurland da. Aurlandsdalen, Song of Norway – rørende vakkert – og ikke minst Aurlandssko. Har i hvert fall rettet blikket litt mot dagens trender, de også. Men altså, for noen år siden var det rundt 100 skofakrikker i Aurland. Kanskje ikke blant de største noen av dem, men i dag er det én igjen.
Det var en digresjon. Tenkte jeg skal prøve å holde dere oppdatert i løpet av uken, uten at jeg skal overdrive det. Kan jo slik sett være bedre å følge med på Twitter eller Instagram. Nå er jeg ikke slik skrudd sammen at jeg bare må dele alt i livet mitt. Heldigvis.
Ostefolket
Blir veldig kjekt å bli kjent med noen nye ostefolk, selv for en garvet introvert som meg. Jeg «kjenner» nå etter hvert en god del, men i følge deltakerlisten er det ingen som har krysset min vei før. Som jeg vet om i hvert fall.
Ystekurs i Aurland
Så funderer jeg over hvorfor jeg må på ystekurs i Aurland, kunne ikke landbrukshøgskolen på Ås arrangere noe slikt? (Jeg vet at det ikke heter det lenger.) Det er her (på Østlandet) folk bor! (Tulla!) Kanskje de arrangerer det? Vel, det er mange crash-kurs på to-tre timer rundt om kring. Jeg synes det for egen del blir litt grunt.
Så slår det meg at dette er mer et kurs for småskalaysting, og innen det området finnes mange ildsjeler i nettopp Sogn, samt at mye av denne type kompetanse ligger ute i distriktsnorge. De fleste av våre tradisjoner kommer nå engang derifra. Og så er Aurland midt i verdsarven. Jeg er takknemlig for at et slikt tilbud finnes og veldig glad for å få lov til å delta, selv om jeg ikke går med planer om å starte ysteri. Kunnskap er imidlertid alltid et gode.
Det gleder en slik som meg at i programmet for denne uken står det ikke ett ord om pasteurisering. Jeg har respekt for at noen ønsker å pasteurisere melken, men det er ikke min greie.