Oppe i Hallingdalen, i bakkene ovenfor Hagafoss for å være mer presis, ligger en gård med en bonde som jeg har hørt om en god stund, mest fordi han har vært aktiv på sosiale media. Jarle Rueslåtten. Litt om senn så fant jeg også ut at han drev og ystet, men var helt i oppstartfasen. Det var vel for et år siden tenker jeg. Så det har tatt til nå å få tak i osten. Det skjedde på mat og vinmessen som be arrangert på Gamle Logen nå i mai. Hyggelig å hilse på var det også.
To oster
Rueslåtten yster to oster, hvorav den ene er vesentlig mer original enn den andre. Lord Garvagh, den andre, er en tradisjonell halvfast kumelksost med rødkittskorpe. Upasteurisert melk fra litt forskjellige kuraser; både Jersey, Telemarkskyr og NRF. Osten er blekgul som disse ostene gjerne er, og har kompakt halvfast ostemasse, altså helt uten hull. Mild i smaken, men den henger litt i. Min datter som har sine meningers mot når det gjelder ost syntes veldig godt om den, spesielt med litt akasiehonning på.
Dersom denne osten er til Lord Garvaghs minne, så var han en mild men litt standhaftig Lord. Britisk, og da safer jeg litt, for tar jeg ikke helt feil så holdt familien til i Nord-Irland. De fleste Lorder som frekventerte den norske fjellheimen omtales gjerne som engelske. Og var det nok også. Vel nok om det. Det var to Lord Garvagh, både den eldre og den yngre og noen hytter har de visstnok bygget oppe i Holsfjellene og deromkring. Positivt må det jo ha vært siden de har fått en ost oppkalt etter seg.
Den ene er vesentlig mer original. Kubbeost. Er vel litt vanskelig å plassere, det er en Chèvre i forkledning. Forbildet synes å være Sainte-Maure de Touraine, selv om den kanskje er litt slankere enn Kubbeosten. Strået i midten har de begge. Kubbeost mangler å være rullet i aske, i hvert fall det eksemparet jeg spiste. Så definitivt myk og annerledes. Idéen er fransk og veiledningen frem mot ferdig produkt likeså.
I motsetning til de fleste andre oster så trenger ikke Kubbeosten nødvendigvis en time på kjøkkenbenken.
Skittenhvit ostemasse. Myk og litt kornete i munnen. Mild og god. Hvit, lett blomstrende skorpe som det er unaturlig ikke å spise. Osten forsvant så raskt at jeg ikke fikk tid til å ta bilde av den en gang. Det lover jo godt for framtiden.
Kubbeosten kommer forresten i to varianter. En fersk som jeg har smakt og så en mer lagret som blir fastere og tørrere. Den har jeg ikke smakt.
Bondens marked er vel foreløpig sikreste stedet for å få tak i ostene fra Rueslåtten, foruten lokalt.
Å drikke til
Hvis du skal velge en vin, så må det bli en kommune-chardonnay fra Burgund eller Chardonnay fra Jura. Lord’en tåler godt en lett og fruktig rødvin også, være seg Beaujolais eller fra Loire.