Jeg hadde meg altså en runde på lørdag som også dessverre inkluderte et par hundre meter av Dronning Eufemias gate i Bjørvika. Nok om det. Det var til Kolbotn jeg skulle en liten tur, og Mosseveien er kortest; i kilometer i hvert fall. Det tok meg forbi Gutta på Haugen hvor det var grillparty på andre siden av gaten, med biler på både kryss og tvers, så jeg fortsatte. På vei hjem la jeg turen innom Fromagerie. Det var nok enklere. Trodde rett nok at det nå gikk an å kjøre hele Bogstadveien oppover, men det gjorde det ikke. Dog ikke større omkjøringen. Det var i hovedsak Taleggio jeg var på jakt etter, og det fikk jeg. Pasteurisert, som Taleggio gjerne er nå for tiden.
Lingot des Causses
I tillegg ble det en Lingot des Causses. Den var satt ned til halv pris og jeg forsto selvsagt hvorfor. Vi hadde en liten diskusjon rundt det, Gunn Nilsen og jeg, men jeg tok da med en.
Lingot des Causses er en ost jeg for første gang smakte for et par måneder siden. Det er en upasteurisert Chèvre og den er veldig god. Murstein og en litt større utgave av Lingot Saint Nicolas de la Monastère. Ut over formen og første del av navnet så har disse to ostene ingen ting å gjøre med hverandre. Men denne Lingot des Causses var nok hakket skarpere enn godt var. Normalt så har den en rund, fin og mild smak. Likandes. Denne krevde sin mann.
Ost og holdbarhet
Det er av og til diskusjon på sosiale media om at det er tull med holdbarhetsdato på ost og at den er tilnærmet ubegernset holdbar. Det er med ost som med vin, noen er eslet for et langt liv og noen skal fortæres ganske så ferske. En Chèvre som svir slik bak i ganen at du tror du har fått i deg syre er ikke godt, og det er ingen nytelse rett og slett. Nå var det ikke så ille, men jeg har opplevd en Rocamadour av det kaliberet en gang. Sitter liksom litt i. Hvorom allting er så er Lingot des Causses storebroren til nettopp Rocamadour. Og opprinnelsen er Midi-Pyrenées. Sørvest i Frankrike altså.
Løsningen ble Grillet Chèvre
Først var det å få skjært bort litt av skorpen, skjære noen skiver godt landbrød fra Åpent Bakeri, hive 
dem på grillen, toaste på ene siden, snu og legge på osten. Uten rabarbra rett nok. Funket flott. Fremdeles ingen tvil om at det var geitost, men bortsett fra en bit som ga meg et veritabelt hosteanfall så smakte dette godt. Litt akasiehonning mildnet også smaken. Det hele ble inntatt som en blings stående. Litt karbo etter en rask tur rundt Sognsvann gjorde nok godt, selv om jeg helst ikke skal spise brød. Men, noen ganger er det verd det.