Ost og trehyller

Den store snakkisen i USA siste uken har vært store stygge FDA (Food and Drug Administration) og et tilsynelatende potensielt forbud mot bruk av trehyller for modning av ost. Det har mobilisert hele halve USA, i hvert fall den delen som er opptatt av god ost, og det er det faktisk en økende del av amerikanere som er.

Cabot Clothbound Cheddar - Vermont, USA
Cabot Clothbound Cheddar – Vermont, USA

Bakteriefobi

NÃ¥ har jeg hevdet lenge, og jeg har bodd i landet, at med en slik bakteriefobi som det offentlige USA besitter, sÃ¥ kommer de til Ã¥ utrydde seg selv ved «neste» pandemi som mÃ¥tte dukke opp. De er nemlig hysterisk redde for bakterier. Og nÃ¥r befolkningen blir fortalt lenge nok hvor farlig alt smÃ¥tt er, sÃ¥ begynner de Ã¥ tro pÃ¥ det. Men en befolkning trenger ogsÃ¥ en sunn mengde av av bakterier og andre mikroorganismer for opprettholde en naturlig beskyttelse mot bÃ¥de ett og hint.

Mimolette

Det er dette som gjør at ost (og for så vidt melk også) er så kronglete i USA. En hel container fransk Mimolette ligger kanskje ennå på lager i New Jersey sperret av nettopp FDA fordi den har ostemidd i skorpen. Mimolette har det, og en del andre faste oster. De tok vel med seg mikroskopet på kontroll da denne gangen, og det de da så var ikke bra. Hengelås og væpnet vakthold. (Vel det siste var min fantasi men det skulle ikke forundre meg).

Upasteurisert ost er forbudt å selge

Så dette er litt av bakteppet. Upasteurisert ost er forbudt å selge før den har vært lagret i 60 dager. Det er altså lov å yste ost av upasteurisert melk, men den må modnes minimum 60 dager før salg. I noen stater har det gått fullstendig over styr for politiet som har funnet ut at det ystes gårdsost av upasteurisert melk, hvorpå de har møtt opp på gården og helt ut all melken. Og da skal dere ikke tro det er lensmannen som litt godmodig kommer og sier at dette var ikke bra, her må vi nok helle ut melken. Det er full utrykning, bevepnet selvsagt, med sikring både foran og bak. Missouri er der det har gått hardest for seg.

Finger Lakes Farmstead Cheese Company

SÃ¥ slik lever de der. Det begynte tilbake i 2012 med at FDA kom pÃ¥ inspeksjon til The Finger Lakes Farmstead Cheese Company i Trumansburg, N.Y Der fant de rester av Listeria monocytogenes. Det var jo ikke bra. De stengte ysteriet umiddelbart med pÃ¥legg om desinfisering. The Finger Lakes Farmstead Cheese Company modnet osten pÃ¥ trehyller, det er selvsagt clou’et her. Listeriabakteriene viste seg vanskelig Ã¥ bli kvitt og det ble starten pÃ¥ historien som da begynte Ã¥ rulle i det amerikanske byrÃ¥kratiet. Der kan det rulle lenge og heftig.

Derfor dukket den opp nå igjen. Og har altså ført til mobilisering av alt som kan krype og gå i den amerikanske osteverden.

Kongressrepresentanter har engasjert seg og det er blitt skikkelig action med møter og protester både her og der.

Retrett??

Så nå kom det en slags retrett fra FDA så nå hevder at det aldri har vært tanken å forby modning av ost på trehyller. Amerikanerne er nok ikke helt overbevisst. Så sent som i mars i år uttalte nemlig FDA at trehyller ikke er lovlig og aldri har vært det. Mens de nå 11. juni sa at de har aldri forbudt bruk av trehyller i småskala ostetilvirkning (artisanal) og kommer heller ikke til å gjøre det. Så nå lurer de på hvilket FDA de skal høre på, og klok av skade så fortsetter kampen. Vi får heie på Congressman Welch, Jasper Hill og de andre som fronter kampen mot FDA i denne saken. Og dersom du synest Mattilsynet kan være utfordrende innimellom, så er det barnemat mot FDA, hvis de har satt seg noe i hodet.

PS!

I boken Ysting i Valdres er det et eget kapittel om rengjøring av bÃ¥de ystekar, hyller og annet redskap av tre som ble brukt pÃ¥ setrene i gamle dager. Det som ble brukt var «briskelog» – avkok av fjelleiner fra Sør-Norge – som er ypperlig for rengjøring av redskap av tre som skal i kontakt med melk. SÃ¥ vet du det. Det hadde seg ogsÃ¥ slik at ettersom utviklingen har gÃ¥tt, ogsÃ¥ pÃ¥ setrene, med overgang til for eksempel ystekar i mer solid materiale, sÃ¥ oppdaget de at at osten ikke smakte som i gamle dager. I treredskapene som ble brukt var det mikroorganismer som overvintret og levde sitt eget liv, men med positiv innvirkning pÃ¥ osten.

PPS!

Bruk av trehyller for modning av ost er viktig fordi treet har egenskaper et uorganisk materiale som stÃ¥l ikke har. BÃ¥de tre og ost «lever», det gir best resultat.

, ,

Ost og trehyller Read Post »

Taleggio – men den mÃ¥ være av latte crudo

Må skrive litt om Taleggio; jeg var jo ute og handlet det før pinse. Når sant skal sies har ikke dette vært en av mine favoritter, vet ikke helt hvorfor, men sånn er det nå blitt. Slik sett overrasket den positivt. Hadde nok forventet mer pondus og kraft, men denne var mild og melkete. Det er tross alt en rødkittost, og de har en tendens til å utfordre deg litt. Kan nok ha med det og gjøre at det meste av Taleggio som tilvirkes i dag er pasteurisert. Men unntak finnes, så som Taleggio Basso Arrigoni (Latte Crudo). Latte crudo betyr at den er ystet av rå melk. Upasteurisert altså.

Lang tradisjon

I utgangspunktet, og da snakker vi så langt tilbake som tidlig på 1300-tallet ble Taleggio ystet på gårdene i Val Taleggio om høsten og vinteren. Det er jo lenge siden, og i dag er det en for det meste industrialisert ost som tilvirkes over nesten hele Lombardia samt i to provinser i henholdsvis Veneto og Piemonte. Så for de store volumene er det nok ikke mye igjen av den opprinnelige håndverkstradisjonen. Derfor er nok osten blitt mildere med årene.

..og så Paven da

Tilbake litt til historien; såpass populær og kjent var osten i hine hårde dage at den er nevnt som en ost som ble servert på bankett til ære for Pave Clement den 6. i 1344.

Mild og myk

Smaken i dag er som nevnt mild, ren melkesmak med hint av sopp både på duft og smak. Skorpen er myk med guloransje farge, innslag av rosa og til tider flekker med blomstrende grå mugg. Akkurat det kan du nå skjære bort selv om du nok ikke tar spesielt skade av å spise det. På godt landbrød som den er, men osten hever seg også om den serveres lett lunet. Ta den på grillen en liten stund i disse sommertider. Kan også raspes og brukes i salater med stort hell. Kanskje ikke så lett å raspe, halvmyk som den er, men du kan nå prøve. Ellers blir den brukt i fondue lokalt, og de har sikkert en variant av Tartiflette på den siden av grensen også hvor den inngår som en naturlig ingrediens.

Ã… drikke til

Kan godt drikke rødvin til denne. Vin av nebbiolodruen og da er det nærliggende å se til Valtellina som ligger like ved. Er du veldig tradisjonell og vil til nebbioloens kjerneområde, heller Barbaresco enn Barolo for mitt vedkommende.

, ,

Taleggio – men den mÃ¥ være av latte crudo Read Post »

Grillet Chèvre

Jeg hadde meg altså en runde på lørdag som også dessverre inkluderte et par hundre meter av Dronning Eufemias gate i Bjørvika. Nok om det. Det var til Kolbotn jeg skulle en liten tur, og Mosseveien er kortest; i kilometer i hvert fall. Det tok meg forbi Gutta på Haugen hvor det var grillparty på andre siden av gaten, med biler på både kryss og tvers, så jeg fortsatte. På vei hjem la jeg turen innom Fromagerie. Det var nok enklere. Trodde rett nok at det nå gikk an å kjøre hele Bogstadveien oppover, men det gjorde det ikke. Dog ikke større omkjøringen. Det var i hovedsak Taleggio jeg var på jakt etter, og det fikk jeg. Pasteurisert, som Taleggio gjerne er nå for tiden.

Lingot des Causses

I tillegg ble det en Lingot des Causses. Den var satt ned til halv pris og jeg forsto selvsagt hvorfor. Vi hadde en liten diskusjon rundt det, Gunn Nilsen og jeg, men jeg tok da med en.

Lingot des Causses er en ost jeg for første gang smakte for et par måneder siden. Det er en upasteurisert Chèvre og den er veldig god. Murstein og en litt større utgave av Lingot Saint Nicolas de la Monastère. Ut over formen og første del av navnet så har disse to ostene ingen ting å gjøre med hverandre. Men denne Lingot des Causses var nok hakket skarpere enn godt var. Normalt så har den en rund, fin og mild smak. Likandes. Denne krevde sin mann.
SONY DSC

Ost og holdbarhet

Det er av og til diskusjon på sosiale media om at det er tull med holdbarhetsdato på ost og at den er tilnærmet ubegernset holdbar. Det er med ost som med vin, noen er eslet for et langt liv og noen skal fortæres ganske så ferske. En Chèvre som svir slik bak i ganen at du tror du har fått i deg syre er ikke godt, og det er ingen nytelse rett og slett. Nå var det ikke så ille, men jeg har opplevd en Rocamadour av det kaliberet en gang. Sitter liksom litt i. Hvorom allting er så er Lingot des Causses storebroren til nettopp Rocamadour. Og opprinnelsen er Midi-Pyrenées. Sørvest i Frankrike altså.

Løsningen ble Grillet Chèvre

Først var det å få skjært bort litt av skorpen, skjære noen skiver godt landbrød fra Åpent Bakeri, hive SONY DSCdem på grillen, toaste på ene siden, snu og legge på osten. Uten rabarbra rett nok. Funket flott. Fremdeles ingen tvil om at det var geitost, men bortsett fra en bit som ga meg et veritabelt hosteanfall så smakte dette godt. Litt akasiehonning mildnet også smaken. Det hele ble inntatt som en blings stående. Litt karbo etter en rask tur rundt Sognsvann gjorde nok godt, selv om jeg helst ikke skal spise brød. Men, noen ganger er det verd det.

, ,

Grillet Chèvre Read Post »

Rueslåtten

Oppe i Hallingdalen, i bakkene ovenfor Hagafoss for å være mer presis, ligger en gård med en bonde som jeg har hørt om en god stund, mest fordi han har vært aktiv på sosiale media. Jarle Rueslåtten. Litt om senn så fant jeg også ut at han drev og ystet, men var helt i oppstartfasen. Det var vel for et år siden tenker jeg. Så det har tatt til nå å få tak i osten. Det skjedde på mat og vinmessen som be arrangert på Gamle Logen nå i mai. Hyggelig å hilse på var det også.

To oster

Rueslåtten yster to oster, hvorav den ene er vesentlig mer original enn den andre. Lord Garvagh, den andre, er en tradisjonell halvfast kumelksost med rødkittskorpe. Upasteurisert melk fra litt forskjellige kuraser; både Jersey, Telemarkskyr og NRF. Osten er blekgul som disse ostene gjerne er, og har kompakt halvfast ostemasse, altså helt uten hull. Mild i smaken, men den henger litt i. Min datter som har sine meningers mot når det gjelder ost syntes veldig godt om den, spesielt med litt akasiehonning på.

Dersom denne osten er til Lord Garvaghs minne, så var han en mild men litt standhaftig Lord. Britisk, og da safer jeg litt, for tar jeg ikke helt feil så holdt familien til i Nord-Irland. De fleste Lorder som frekventerte den norske fjellheimen omtales gjerne som engelske. Og var det nok også. Vel nok om det. Det var to Lord Garvagh, både den eldre og den yngre og noen hytter har de visstnok bygget oppe i Holsfjellene og deromkring. Positivt må det jo ha vært siden de har fått en ost oppkalt etter seg.

Lord Garvagh
Lord Garvagh

Den ene er vesentlig mer original. Kubbeost. Er vel litt vanskelig å plassere, det er en Chèvre i forkledning. Forbildet synes å være Sainte-Maure de Touraine, selv om den kanskje er litt slankere enn Kubbeosten. Strået i midten har de begge. Kubbeost mangler å være rullet i aske, i hvert fall det eksemparet jeg spiste. Så definitivt myk og annerledes. Idéen er fransk og veiledningen frem mot ferdig produkt likeså.

I motsetning til de fleste andre oster så trenger ikke Kubbeosten nødvendigvis en time på kjøkkenbenken.
Skittenhvit ostemasse. Myk og litt kornete i munnen. Mild og god. Hvit, lett blomstrende skorpe som det er unaturlig ikke å spise. Osten forsvant så raskt at jeg ikke fikk tid til å ta bilde av den en gang. Det lover jo godt for framtiden.

Kubbeosten kommer forresten i to varianter. En fersk som jeg har smakt og så en mer lagret som blir fastere og tørrere. Den har jeg ikke smakt.

Bondens marked er vel foreløpig sikreste stedet for å få tak i ostene fra Rueslåtten, foruten lokalt.

Ã… drikke til

Hvis du skal velge en vin, sÃ¥ mÃ¥ det bli en kommune-chardonnay fra Burgund eller Chardonnay fra Jura. Lord’en tÃ¥ler godt en lett og fruktig rødvin ogsÃ¥, være seg Beaujolais eller fra Loire.

, ,

Rueslåtten Read Post »

Skroll til toppen