Mysteriet? Idiazabal Ahumado

Idiazabal Ahumado med tydelige krystaller.
Idiazabal Ahumado med tydelige krystaller.

En lekkerbisken fra Baskerland og Navarra dette. Har hatt litt diskusjon om den er røkt eller ikke. Jeg er normalt ganske var for røkaroma og smak. Vi røker ikke mat på Sunnmøre, nemlig. Og min sønn som er på høyde med Grenouille i Parfymen kom heller ikke opp med røkduft som stikkord da han skulle beskrive hva han kjente. Dessuten så synes jeg den er for lys i forhold til beskrivelsene jeg finner. Regner med at det er Matcompaniet som har importert den, og dere vet vel råd. Grunnen til denne diskusjonen er naturlig nok at osten kan være både røkt og urøkt. Imidlertid, etter som jeg har spist meg utover mot skorpen kan det være at det er et svakt hint av røk. Så er den røkt så er det gjort med nennsom hånd. Det skal de ha.

Navnet?

Den andre greien er navnet. Ser at noen bruker Idizabal Ahumado, mens på bilder av osten gjerne står Idiazabal Ahumado på etiketten. Da bruker jeg det.

En god ost er det uansett. Sauemelk altså, og bare to raser er tillatt. I hovedsak Latxa, men også Carranzana fra området Encartaciones. Slik sier D.O.-reglene. Nå har jo ikke det hindret noen bønder å bruke annen melk, fra en sauerase som heter Assaf. Det har selvsagt avstedkommet en viss diskusjon med de regulerende myndigheter. Man tar seg bare ikke til rette. Men hvis de synes osten blir bedre med alternativ sauemelk så er det vel ikke så nøye med D.O.? Slik har vi det mange steder i vinverden.

Ahumado betyr ellers røkt, og dersom osten ikke er røkt heter den visstnok Sin Ahumado. Og alle som har vært i Spania en gang i livet vet at sin betyruten.

Vokset sauemelksost

Denne osten ystes altså av saumelk, med animalsk løpe. Denne løpen skal til alt overmål komme fra lam. Ikke noe kalveløpe her. Osten er vokset, trodde det bare var nederlenderene som fremdeles gjorde det, men det stemmer altså ikke. Skorpen er med andre ord bare å skjære bort. Ikke noe å tygge på. Det som er innenfor er særdeles delikat. Fast fin ost, blekgul. Og man røker ikke slik ost med hva som helst man måtte ha liggende. Det skal være spon fra bøk, bjørk, kirsebærtre eller lokal furu. For så vidt ganske raust det da, tross alt.

Røking skjer etter modning. Smart det, så ikke modningsrommene lukter gammelt askebeger. Modningen forut for eventuell røking varer for øvrig minimum to måneder.

Pass tenna!

Grunnen til at jeg sier det er at osten har krystallutfellinger i seg, og de er temmelig harde. Tygg derfor litt forsiktig, så slipper du ny krone.

Ã… drikke til

Jeg drakk akkurat et glass billig, til og med litt perlende, Vinho verde. Det funket veldig fint. En stor ost og en betydelig mindre vin. Ellers er hvitvin fra Navarra, Rueda eller Penedès flott. Må du ha rødvin så gjelder følgende: Crianza eller reserva fra Ribera del Duero, Rioja, Navarra eller Priorat. Hva mer kan du forlange? Jeg velger meg hvit.

, , ,

Mysteriet? Idiazabal Ahumado Read Post »

Seterliv?

Nå skal ikke jeg ha sommerferie i år. Å gå fra selvstendig næringsdrivende til ansatt gir ikke rom for det. Men jeg lurer på hvordan det hadde vært å tilbringe sommeren på en seter? For urbane folk som meg blir det kanskje vel mye ro? Vet ikke.

Til seters

I gamle dager dro de til fjells med buskapen om sommeren, og så var de der til utpå høsten. Det var selvsagt en fin variasjon for både menesker og dyr. Og ikke minst hadde det et landskapskulturelt aspekt, det grodde ikke igjen.

Det er mer eller mindre slutt på seterlivet. Noen holder imidlertid ut, det skal sies. Resultatet av sterkt redusert seterliv ser vi på gjengroingen som skjer over hele landet. De fleste sauer blir sendt til fjells, det skal sies. Geiter skal melkes, så de må enten være på setra eller hjemme.

Sunnmørsk barndom

Jeg husker fra min barndom at det oppe i fjellsiden sto sommerfjøs. Kyrne ble sluppet opp i utmarka for å tilbringe sommeren der. Så bar de vel melken ned til bygda hver dag da. Men det var før min tid. Vi brukte det som lager for lyng vi rev til Jonsokbålet.

Mine besteforeldre drev et lite småbruk, typisk sunnmørsk bonde/fisker. Der ble i min mors barndom kyrne sluppet i utmarka hver dag etter melking, men ble hentet inn igjen til kvelds. Da var det mulig å gå råsene som dyra hadde tråkket opp. Det er ikke mulig lenger, og alt er gjengrodd med kratt og til dels ganske stor løvskog.

Et omrÃ¥de vi kalte «Myrane» da jeg var liten besto bare av lyngheier og var et yndet hekkeomrÃ¥de for masse sjøfugl. Der sanket vi egg og kriget med mÃ¥sen. Det var vel helst omvendt. Ikke for at vi spiste sÃ¥ mye mÃ¥segg, det var mer for sporten. I dag er det en stor løvskog der. Landskapet er helt endret.

Er det så farlig om det gror igjen da? Vet ikke. Skog er viktig for klimaet. Men det kan kanskje bli for mye også?

Bondestanden?

Et av argumentene bøndene fremholder for å bevare et sterkt landbruk er å holde kulturlandskapet i hevd, blant annet hindre gjengroing. Akkurat der synes jeg bøndene har sviktet. Det er ikke nødvendigvis på fjellet at det gror igjen. Det er i de nære utmarksområdene. Og da mistenker jeg litt latskap når man ikke slipper buskapen ut i dette området, men lar de beite på innmark hele sesongen. Terger kanskje på meg noen bønder nå?

Håøya

Var på Håøya på dugnad før Håøya Naturverksted åpnet nå i sommer. Fra å være et aktivt lite samfunn med dynamittfabrikk og greier for 100 år siden er det nå fullstendig gjengrodd. Skal bli spennende å se hva geitene får gjort i løpet av en sesong eller to. Tror det er noe av det beste som kunne skjedd Håøya på det området. Og så blir det mye god ost i tillegg.

Seterliv? Det får holde med et helgebesøk eller noe slikt en gang for min del.
Kyr alpene

, ,

Seterliv? Read Post »

Boken om den vidunderlige upasteuriserte osteverden

Alex James kommer med!
Alex James kommer med!

Ja , hva skal jeg skrive? Bok tenker jeg. Ostebok. Nå er det fem år siden forrige bok kom ut fra min hånd, så da er det på tide med en ny. Trenger et forlag. Noen som melder seg?
Kan faktisk en god del om oster, autodidakt som jeg er (Ivar Aasen var ogsÃ¥ det). Vet om en god del oster ikke alle andre vet om, og har ikke sÃ¥ fÃ¥ nyttige kontakter. Kan bli bra dette. Kan til og med skrive den pÃ¥ engelsk. (La du merke til at alle de setningene startet med «kan»?. Det var bevisst.)

En raus Forlegger

Så det jeg trenger er en Forlegger som er villig til å satse på mitt bokprosjekt. Kan jo komme til å koste en del, mange oster som skal fotograferes, og reiser må til for å ha on-location-dokumentasjon. Trenger nok mer enn bare noen helger eller noen feriedager/påskedager for å få til akkurat det. Men vi kan også komme langt med akkurat det.

Stricktly restricted to..

Jeg skal være litt sær, og i min «tradisjon» handler det bare om upasteuriserte gÃ¥rds- og hÃ¥ndverksoster. Andre fÃ¥r skrive om de pasteuriserte og industritilvirkede. Det har de ogsÃ¥ allerede gjort. Den vidunderlige upasteuriserte osteverden. Berørt av menneskehender. Sier ikke at boken skal hete det, men det er det den skal handle om. Ã…nden liksom.

Jeg tror verden trenger det. En ostebok til. Hedonistisk, med innslag av fakta og selvsagt anekdoter; sanne så vel som av mer vandrende art. Eventuelle oppskrifter skal være velutvalgte og veldig tradisjonelle og typiske for det området osten kommer fra.

Mange oster

Selvsagt skal norske oster med. Vi har så mange gode. Dessuten franske, italienske, spanske, britiske, sveitsiske, hollandske, portugisiske har jeg ikke greie på, men finner ut av det. Noen svenske også. Og til slutt et oppsamlingsheat av nevneverdige oster. Kun upasteuriserte altså. Husk det.

Har’n kred?

Har Jan Peter Aursnes ostekredibilitet da? Jan Peter Aursnes WHO? Jo, hos min kone og mine barn, i Vinforeningen jeg er medlem av (tror jeg?), samt sikkert et par tre andre. Vi mÃ¥ jo begynne et sted. Skal vi komme oss i vei, mÃ¥ vi tørre Ã¥ ta det første steget. Unlock You Future – The key to a Fufilling Life handler om akkurat det. Oppskriften stÃ¥r altsÃ¥ der.

Ikke lest den? Bytter mot en bra stykke god ost eller en fornuftig (priset) flaske vin.

Osteevangelist

Osteevangelist; synes det er fint jeg. Det er et amerikansk begrep for øvrig, i tilfelle noen finner det litt støtende. Men det Ã¥ være evangelist er ikke begrenset til noe kristenreligiøst. Les her hva Wikipedia skriver om temaet: «the practice of relaying information about a particular set of beliefs to others with the intention of conversion». Stemmer det, jeg vil jo at folk flest skal konvertere til Ã¥ spise bedre oster. Innimellom i hvert fall.

Ja, så får vi se da. Trenger noen gode medarbeidere; informatører der ute. Og så en Forlegger. Fotograf og en stjernekokk. Vi må gjerne satse stort. Mondial.

Comtesse de Vichy kommer også med!
Comtesse de Vichy kommer også med!

, , , , ,

Boken om den vidunderlige upasteuriserte osteverden Read Post »

Det hadde vært kjekt du…

Sitter her på terrassen med et glass Vinho Verde og leser i min lille franske ostebok. Den er på norsk og heter Franske oster, men jeg hadde vel overlevd om den var på fransk også. I den boken kom jeg over benevnelsen Chèvre de Coin. Vet ærlig talt ikke helt hva det betyr, men det kan virke som det gjelder Chèvre fra andre steder enn kjerneområdet Loire. Der er det mye morsomt det hadde vært kjekt å smake kan du tro. Coin betyr vel ellers hjørne på fransk, kanskje det kan være et clou.

Verdens minste?

Vi kan likesågodt begynne i en ende, med vel det som må være verdens minste ost; Apérobic. Fra Burgund og den veier hele 3 gram i følge min bok. Selv med en viss raushet for avvik så er det lite. Knapt en munnfull. En slags ostenes Kolibri. På størrelse med et fingerbøl. Ystes av kumelk om vinteren, geitemelk vår og sommer og blanding av de to om høsten. Her trenger vi nærmest et abonnement for å få med oss alle variasjonene. Modnes til og med i 15 dager denne lille kroppen.

Smultringost

Neida, har ingenting med smultring å gjøre bortsett fra formen. Altså en ost med hull i midten; Anneau du Vic-Bilh. Chèvre fra Midi-Pyrenées som blir ystet fra våren til utpå høsten. Ikke så uvanlig det. Har altså et tradisjonelt smultringhull. Det er den for øvrig ikke alene om. Håndlaget og upasteurisert denne også. Til Chèvre å være er dette en skikkelig tungvekter med sine 200 til 250 gram.

Chèvre fra Auvergne

Det er ikke dagligdags med Chèvre fra Auvergne, det er et kumelksomrÃ¥de. Derfor hadde det vært morsomt Ã¥ smake den; Ambert eller Crottin d’Ambert alt ettersom. Fra en liten landsby som heter Saint-Just. Der driver de altsÃ¥ med geitehold. Oppe i fjellene som riktignok ikke er sÃ¥ ekstremt høye. At landsbyen ligger pÃ¥ 840 m.o.h. fÃ¥r knapt andre enn dansker til Ã¥ la seg imponere. Som med sÃ¥ mange geitemelksoster sÃ¥ ystes den fra vÃ¥ren til ut pÃ¥ høsten en gang.

Drueplukkerosten

Ja nettopp. Fra Burgund. Bouton de Culotte spises spesielt av lokalbefolkningen om høsten under vinhøsten. Ikke nødvendigvis av geitemelk, kan også være kumelk og blanding av de to. Akkurat under vinhøsten er det rimelig å anta at det er en ren geitost. Den ystes hele året så kumelken er nok mer dominerende senhøstes og gjennom vinteren. Kommer i tre modningsgrader; 10 dager, to uker og en måned. Fargen går fra hvit til gulaktig med alderen. Sistnevnte er skarp nok leser jeg. Bourgogne Aligoté er hva de normalt drikker til. Det er jo den alternative hvitvinen i Burgund og kanskje et naturlig drikke for drueplukkere.

Pæreosten

Det er mange andre oster, veldig mange andre oster, og noen blir bare laget på en gård og kan være veldig vanskelig tilgjengelig, både her til lands og ellers, så det beste hadde nok vært å ta turen og brukt god tid. Men av og til dukker det opp små perler i mine favorittspesialer. Fantastisk!

Skal ta med en til av denne typen og vi drar tilbake til Midi-Pyrenées og byen Tarn. Bouton d’Oc er rett og slett pæreformet, og med en pinne i toppen som skulle det være en stilk. Ikke noen kjempe dette heller med sine 15 gram. Modnes i 10 dager, fersk og flott munnfull til aperitiffen, og selges fornuftig nok per dusin. Geitemelk dette ogsÃ¥ og tilgjengelig vÃ¥r og sommer.

Italia

Så har jeg jo hatt en dialog med Gutta og Matcompaniet som synes jeg er for dårlig på italienske oster. Det har de selvsagt ikke sagt, det er bare min erkjennelse. Torta di Peghera er første ost ut. Skrev om Taleggio her om dagen, den blir knapt ystet i Val Taleggio lenger. Det blir imidlertid Torta di Peghera om jeg ikke tar mye feil. Her er det nok mer sting med et greit innslag av fjøs.

Verde di Capra Morbide. Sug nå litt på navnet. Hva skal vi oversette det med da? Grønn geit med dødstanker? Vet ikke så mye om denne osten annet enn at jeg er blitt fortalt at jeg burde smake den. Leser meg til blåmugg, geitemelk ligger i navnet og at den til og med er pasteurisert, det siste likte jeg selvsagt mindre, men det får gå. Fra Piemonte.

Og bildene?

De får utstå til senere. Jeg har jo ikke smakt noen av disse ostene og da har jeg heller ikke bilder. Vil helst gjøre det på den måten.

Det hadde vært kjekt du… Read Post »

Skroll til toppen