Sitter her på terrassen med et glass Vinho Verde og leser i min lille franske ostebok. Den er på norsk og heter Franske oster, men jeg hadde vel overlevd om den var på fransk også. I den boken kom jeg over benevnelsen Chèvre de Coin. Vet ærlig talt ikke helt hva det betyr, men det kan virke som det gjelder Chèvre fra andre steder enn kjerneområdet Loire. Der er det mye morsomt det hadde vært kjekt å smake kan du tro. Coin betyr vel ellers hjørne på fransk, kanskje det kan være et clou.
Verdens minste?
Vi kan likesågodt begynne i en ende, med vel det som må være verdens minste ost; Apérobic. Fra Burgund og den veier hele 3 gram i følge min bok. Selv med en viss raushet for avvik så er det lite. Knapt en munnfull. En slags ostenes Kolibri. På størrelse med et fingerbøl. Ystes av kumelk om vinteren, geitemelk vår og sommer og blanding av de to om høsten. Her trenger vi nærmest et abonnement for å få med oss alle variasjonene. Modnes til og med i 15 dager denne lille kroppen.
Smultringost
Neida, har ingenting med smultring å gjøre bortsett fra formen. Altså en ost med hull i midten; Anneau du Vic-Bilh. Chèvre fra Midi-Pyrenées som blir ystet fra våren til utpå høsten. Ikke så uvanlig det. Har altså et tradisjonelt smultringhull. Det er den for øvrig ikke alene om. Håndlaget og upasteurisert denne også. Til Chèvre å være er dette en skikkelig tungvekter med sine 200 til 250 gram.
Chèvre fra Auvergne
Det er ikke dagligdags med Chèvre fra Auvergne, det er et kumelksområde. Derfor hadde det vært morsomt å smake den; Ambert eller Crottin d’Ambert alt ettersom. Fra en liten landsby som heter Saint-Just. Der driver de altså med geitehold. Oppe i fjellene som riktignok ikke er så ekstremt høye. At landsbyen ligger på 840 m.o.h. får knapt andre enn dansker til å la seg imponere. Som med så mange geitemelksoster så ystes den fra våren til ut på høsten en gang.
Drueplukkerosten
Ja nettopp. Fra Burgund. Bouton de Culotte spises spesielt av lokalbefolkningen om høsten under vinhøsten. Ikke nødvendigvis av geitemelk, kan også være kumelk og blanding av de to. Akkurat under vinhøsten er det rimelig å anta at det er en ren geitost. Den ystes hele året så kumelken er nok mer dominerende senhøstes og gjennom vinteren. Kommer i tre modningsgrader; 10 dager, to uker og en måned. Fargen går fra hvit til gulaktig med alderen. Sistnevnte er skarp nok leser jeg. Bourgogne Aligoté er hva de normalt drikker til. Det er jo den alternative hvitvinen i Burgund og kanskje et naturlig drikke for drueplukkere.
Pæreosten
Det er mange andre oster, veldig mange andre oster, og noen blir bare laget på en gård og kan være veldig vanskelig tilgjengelig, både her til lands og ellers, så det beste hadde nok vært å ta turen og brukt god tid. Men av og til dukker det opp små perler i mine favorittspesialer. Fantastisk!
Skal ta med en til av denne typen og vi drar tilbake til Midi-Pyrenées og byen Tarn. Bouton d’Oc er rett og slett pæreformet, og med en pinne i toppen som skulle det være en stilk. Ikke noen kjempe dette heller med sine 15 gram. Modnes i 10 dager, fersk og flott munnfull til aperitiffen, og selges fornuftig nok per dusin. Geitemelk dette også og tilgjengelig vår og sommer.
Italia
Så har jeg jo hatt en dialog med Gutta og Matcompaniet som synes jeg er for dårlig på italienske oster. Det har de selvsagt ikke sagt, det er bare min erkjennelse. Torta di Peghera er første ost ut. Skrev om Taleggio her om dagen, den blir knapt ystet i Val Taleggio lenger. Det blir imidlertid Torta di Peghera om jeg ikke tar mye feil. Her er det nok mer sting med et greit innslag av fjøs.
Verde di Capra Morbide. Sug nå litt på navnet. Hva skal vi oversette det med da? Grønn geit med dødstanker? Vet ikke så mye om denne osten annet enn at jeg er blitt fortalt at jeg burde smake den. Leser meg til blåmugg, geitemelk ligger i navnet og at den til og med er pasteurisert, det siste likte jeg selvsagt mindre, men det får gå. Fra Piemonte.
Og bildene?
De får utstå til senere. Jeg har jo ikke smakt noen av disse ostene og da har jeg heller ikke bilder. Vil helst gjøre det på den måten.