Det hender jeg assosierer, og navnet Manigodine gir meg en gudinneaktig assosiasjon. Nå er det ikke verre enn at Manigod er en landsby i Haut-Savoie, ikke så langt fra perlen av en by Annecy. Der har jeg en gang både spilt golf, badet i Lac’en og spist crêpes på et fortau. Men på tur til Manigod dro jeg ikke. Det er uansett så lenge siden at osten, som egentlig heter Tomme fermière La Manigodine, nok ikke var oppfunnet.
Manigodine
Når osten nå er oppkalt etter byen så har navnet fått et feminint uttrykk; det er det som gir denne assosisasjonen nevnt over. Akkurat det har med at det var et ønske å ære alle de kvinnelige ysterne på gårdsmeieriene i dalen. Prisverdig. Kvinner fra Manigod kalles nemlig manigodines, mens menn kalles manigodins. Osten ystes imidlertid bare på ett av gårdsmeieriene i dalen.
Historien
Jeg vet ikke helt når det skjedde, men dette er en ost som er utviklet av ostemodneren, affineuren, Joseph Paccard, som holder til i Manigod og modner lokale gårdsoster. Savoie og Haut-Savoie er et eldorado for ost. Og for alpine skisysler – og yoga virker det som. Dette er et Reblochon-område og den gården som yster osten på oppdrag fra eller sammen med Paccard er tradisjonelt en gård som ystet Reblochon (fermier), og gjør det muligens fremdeles. Ystes morgen og kveld av rå melk fra kurasen Abondance, og kun det.
Amerika
Amerikanerne vil ha det til at denne osten ble utviklet for å kunne selge «Reblochon» i USA. Manigodine er litt større enn en tradisjonell Reblochon og modnes forbi den magiske grensen på 60 dager som gjelder for oster av rå melk som skal selges på det amerikanske markedet. Det er en annen forskjell også, Manigodine har et bånd av granspon rundt seg. Et slags Hold-in som fungerer, men det buler litt ut både over og under. Et ikke ukjent fenomen for mange av oss. Når det med historien er sagt, så finner jeg ikke noen opplysninger som bekrefter dette og jeg kjøpte dessuten min ost i København, så om Amerika var utgangspunktet, så har tidene forandret seg.
Smak og slikt
Smaker godt denne osten, delikat som Reblochon, litt fyldigere og noe skog naturlig nok, siden den har fått med seg litt av nettopp skogen rundt magen. Skorpen er rosa med innslag av hvit mugg og litt oransje. Osten er blekgul. Gi den gjerne litt tid på kjøkkenbenken så den får temperert seg, men ikke så lenge at den begynner å renne utover. Husk å fjerne båndet, ellers blir det kronglete å skjære.
Å drikke til
Utsøkte hvite burgundere eller Chablis. Lette fruktige røde fra Beaujolais eller Loire, men også østside-bordeaux om du ønsker en noe fyldigere rødvin. Lokale viner funker alltid, Savoie er kanskje ikke mest kjent for sine viner, men prøv gjerne. Hva med den hvite Labbé Vin de Savoie Abymes Jacquère 2014? Ikke spesielt dyr heller.
Tilgjengelighet
Jeg kjøpte min ost i København, hos Ma Poule, faktisk. Har ikke sett osten i Oslo, men har heller ikke sjekket hos Ma Poule på Mathallen. Verd et forsøk. Men det er kanskje ikke bare å løpe og kjøpe.