Må innrømme at jeg er skikkelig imponert. Det krever en god del å sette i gang noe slikt som Håøya naturverksted. Alt må gjøres og legges til rette. Ikke en gang geitene er vant med å bli melket. Spennende i seg selv.
Dugnad
Da inkalte de venner og bekjente til dugnad. Selvsagt gjorde de det. Vi møtte opp sist lørdag, hele familien og vel så det.
Været så ikke spesielt lovende ut fredags kvelden, derfor ble både støvler og regnjakker pakket. Vi visste ikke mye om hvordan det var der ute, og slett ikke om det var utedugnad eller innedugnad. Mye å bære med andre ord.
Til oss å være måtte vi tidlig opp, båten gikk nemlig fra Aker brygge kl. 10:00, og kun da.
Båt 602 i retning Drøbak. Så kunne vi slappe av i en time og ti minutter. Det betød kortspill for de fleste av oss. På kaia fant vi ut at det heldigvis også var det noen andre som skulle på dugnad, ellers hade vi kanskje gått der og vandret ennå. Du skal helst vite veien fra «ferge»kaia. Et hint er at du skal opp og ned på andre siden.
Ett stort lokale
Yngve møtte oss med nykokt vann, så da var det bare å brygge kaffe. Da vi kikket inn var det ett stort lokale, ikke helt tomt slik sett, men dog.
En diger ATV sto midt i rommet under en presenning. Så første øvelse var å få den ut. Litt mannekraft så var det i orden. Ysteriet skal altså bygges inne i dette lokalet, så min jobb ble å skrape og pusse den delen av gulvet hvor ysteriet skulle komme. Etter den øvelsen har jeg både såre knær og plastrede albuer. Men det ordner seg etter hvert.
Rommets pryd
Rommets pryd var imidlertid en svær vedfyrt bakerovn som bare sto der. Og der hadde den tydeligvis stått en stund. Men virket gjorde den. Bare vi først fikk fyr på gammer’n. Med nok ved så brenner den godt inn i neste århundre, men litt kranglete før den fikk opp temperaturen. Her skal det bakes rundstykker hver dag, med geitemyse. De smakte helt fortreffelig, saftige og gode. Noe for båtfolket dette.
Geitene
Til vår datters store skuffelse var ikke geitene tatt over ennå. Det skulle visstnok skje i dag. Så nå er det vel liv og røre der ute. Og som sagt, geitene har ikke vært så mye melket og enkelte har visstnok ikke satt spesielt pris på den øvelsen heller. Det er Kashmirgeiter dette, en sort som skal være kjent for høyt tørrstoffinnhold i melken. I praksis betyr det at du får mer ost ut av hver liter melk. Som en tommelfingerregel kan du si at du trenger 10 liter melk for å få en kilo ost. Med melk fra Kashmirgeiter kan du få både to og tre kilo ost fra 10 liter melk. Det hjelper. Til gjengjeld så melker de mindre enn andre geiter.
Ost og suppe
Ikke sammen. Men første nydelig kjøttsuppe kokt på nevnte vedkomfyr med ferske rundstykker til. Det smakte godt for alle, både liten og stor. Et lite glass øl fra Kofoedbryggeriet på Hvaler ble det også.
Etter suppen ble det smaking av alle ostene. Disse var fra prøveystinger de har foretatt. Virker lovende selv om de skal få litt tid til å justere seg inn. Det er et nytt ysteri og mikroorganismene må få lov å sette seg, og ysteren skal få litt tid til å finjustere saltmengden. Personlig synes jeg det er godt at utgangspunktet er litt lite salt heller enn for mye. Når det er gjort blir det bra tenker jeg. De ostene vi fikk var samme type i tre modningsvarianter. Når det gjelder Chèvre-type så synes jeg at rimelig ferske og mellomlagret er best, når de lagres for lenge blir det gjerne litt faste, tørre og ganske stramme. Og bare for å ha nevnt det; ostene er upasteurisert og i realiteten økologiske, men ikke sertifisert.
Nå har jeg noen eksemplar i kjøleskapet som jeg tenkte jeg skulle smake på i ro og mak. Du bør ta deg en tur til Håøya. Flott at det blir aktivitet igjen der, og at geiter kan gå og beite. Det blir fint for kulturlandskapet, for øya er i ferd med å gro igjen. Neste år er det kanskje litt mindre mygg for eksempel. Flått også. Geiter er effektive dyr slik sett. Og helt i nordenden av øya går det noen bukker; så er du advart.