Fourme de Rochefort

Eller Fourme de Rochefort-Montagne som er det hele og fulle navnet og som beskrivende nok betyr at det er en fjellost. Fra Auvergne. Nå er det nå en gang slik at det også er navnet på kommunen, så osten heter slik sett ost fra Rochefort-Montagne. Ikke verre enn det. Men når kommunen en gang heter det den heter, så er det jo fordi det er fjellendt der.

Fermier

En ekte gårdsost og kun det. Modnes riktignok hos et kooperativ som disse bøndene har opprettet. Ikke noe store meierier eller industriell produksjon. Kun disse gårdene, rundt 15 i tallet som i snitt tilvirker rundt 8 tonn hver. Med en vekt per ost på 7 kilo, så blir det vel 1100 oster per gårdsbruk. Så langt matematikken. Skal vi ta med geometrien også så sier den at osten er sylinderformet; 10 cm høy med en diameter på 29 cm. Da kan du regne ut både volum og omkrets om du vil.

Altså en ekte fermier-ost. Har alltid vært det og slik forblir det forhåpentligvis også. Alt her i verden trenger ikke bli kommersialisert og masseprodusert. Som så ofte for fermier-oster så er den upasteurisert. Som fjelloster flest er også denne av kumelk. Burde selvsagt hatt beskyttelse, men det har den ikke. Men den synes ganske velregulert, så en indre selvjustis virker det å være. Kanskje de forbereder seg på å oppnå beskyttelse.

Betalingsmiddel for skatt

Har eksistert en stund uten å ha en eldgammel historie. I utgangspunktet var osten betalingsmiddel for skatt. Godt betalingsmiddel for å si det slik. der er ellers noe kjent med det. Ikke eneste osten som har oppstått på grunn av noe skattegreier.

Presset, ikke kokt

Konsistensen er fast som mange andre fjelloster. Den er presset, men ikke kokt som det heter. For spesielt de faste ostene fra Alpene så heter det at de blir kokt. Det blir de selvsagt ikke, men ostemassen blir ofte varmet opp til ca 50 grader C. det er altså ostemassen og ikke melken.

Det var en digresjon. Tilbake til Fourme de Rochefort. Denne er altså bare puttet i former og presset. Så får den stå og tørke i 24 timer. Deretter modning i rundt to måneder. Sølvfarget lett muggen skorpe.

Smaken

Det som da blir til er en flott fjellost. Smak av tørket frukt, lett syrlig og touch av melkeloff. Elfenbensfarget og litt kremete i konsistensen når du får den i munnen.

Tilgjengelighet

Jeg smakte denne osten på Matcompaniets minimesse i februar. Om den er tilgjengelig her til lands vet jeg ikke, men det burde den være.

Å drikke til

Som for Salers vil jeg anbefale Côte d’Auvergne. det er imidlertid ikke godt å få tak i her hjemme, så da blir det enten en Beaujolais eller en rød Loire. Altå lett og fruktig rødvin. Ellers, hvitvin funker alltid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Skroll til toppen