Hvorfor så fascinert av ost?

Fascinert: Å bli fortryllet av noe, opphengt i noe. Og slik er det jo. Jeg er mildt sagt hekta på ost. Ost av rå melk, må jeg også si. Det er mange som er glad i ost. Mange som er glad i vin også. Majoriteten spiser forholdsvis smaksnøytral industriost og drikker sukkermettet vin til. Uten å reflektere så mye mer over det. Så spørsmålet blir; Jan Peter, hvorfor er du så fascinert av ost?

Ost representerer et utvidet kulturbegrep

Tror det er mange grunner til det. Har du vært på en vinsmaking og fått historier og anekdoter, eller er det mer en tørr dissekering av dufter og smaker? Du får vite at denne smaker av for eksempel hvit fersken, og du tenker at dæven, det har jeg aldri smakt, visste ikke at det fantes en gang. Men slik smaker det altså. Det er litt slik med ost også, litt, selv om ost i langt langt større grad også handler om historie, anekdoter, landbruk, kyr og fôr, kjeletype (det gjør det for vin også – stål, cement, store eller små, nye eller brukte fat osv), håndverk eller industri, og så så selvsagt det viktigste av alt; sopp og bakterier. Nå holdt jeg på å glemme denne fjerde magen; løpemagen. Når vinen kommer på bordet så har jo soppen gjort jobben og er er død og eventuelt filtrert bort. Når osten ligger på bordet derimot: it’s alive!

Ost er en viktigere del av livet mitt enn vin

For meg er det mer morsomt med ost enn med vin. Jeg er veldig glad i vin, og jeg har sånn rimelig greie på det, er med i en fantastisk vinforening som møtes en gang i måneden. Men ost har jeg bestemt meg for å bli skikkelig god på. For meg handler det vel så mye om historiene rundt. Kulturen. Slitet. Tålmodigheten, dyreholdet. Ikke det at smak ikke betyr noe, for det gjør det absolutt. Upasteuriserte oster smaker sogar oftest mye mer enn pasteuriserte. At jeg heier på ost av rå melk blir litt litt som disse som heier på naturvin. Litt av det samme.

Smak, smak, smak

Selv om historiene er viktig er jeg altså opptatt av smak. Fortrinnsvis god smak. Opplevelsen der og da, nyte øyeblikket. Har ofte snakket om denne treenigheten; ost, brød og vin. Og når det i tillegg kommer med en historie, sann eller usann, ja da blir det bare enda bedre.