Det er en sjeldenhet at jeg tusler rundt i Trondheim by på en lørdag, men min svigermor fylte rundt år i fjor høst og tok med stort og smått av familie til en langhelg i Trondheim. Ikke at hun er derifra, men mine svigerforeldre har bodd og levd mye av sitt voksne liv der. På vår vei til omvisning i Nidarosdomen tuslet jeg gjennom et Bondens marked og oppdager at et lokalt gardsysteri frambyr britiskinspirerte oster. Til tross for både en kulturell-, distanse- og handelsmessig nærhet til øyfolket i sørvest, har det tradisjonelt vært lite ostesmitte over Nordsjøen. Britiskinspirerte oster er noe vi gjerne finner i USA, spesielt nordøst i New England-området. Det har selvsagt med Mayflower og følgene av det å gjøre, men litt snodig at vi i veldig liten grad har hentet britisk inspirasjon i vår småskalaysting. Uten å ha full oversikt over hva alle små ysterier i Norge yster er det i hvert fall to små ysterier som aktivt yster bristiskinspirerte oster. Torbjørnrud på Jevnaker med sin Cheddar både av ku og sauemelk, har jeg visst om en stund. Det «nye» ysteriet jeg oppdaget i Trondheim var Hindrum gårdysteri i Vanvikan på Fosen.
Faste, britiskinspirerte oster
Det er Cheddar og Cheshire som er utgangspunktet og basert på det så yster de forskjellig typer. Husfruen som også står ansvarlig for ystingen, har vært på studietur og hatt «internships» hos britiske ystere og derigjennom lært fremgangsmåten. Spesielt Cheddar som har en litt avvikende ysteprosess, noe som kalles cheddarisering, eller cheddaring på engelsk. Som tidligere skrevet her inne, så har jeg litt blandede følelser for de tradisjonelle britiske ostene, noe som stammer fra mine studiedager i den tidligere bomullsbyen i nordvest. Når det er sagt har jeg også undret meg over at så få har sett til Storbritannia for inspirasjon til sin ysting. Med noen få unntak da. Nå har det skjedd veldig mye på ostefronten i øyriket siden jeg bodde der, og bra er det.
Andre inspirasjonskilder også
Nå har Hindrum andre inspirasjonskilder også, for de har så vidt jeg vet både en tilsitertype og en jacktype i tillegg til en fetatype. Så det er mye å velge mellom. Jeg synes nok innimellom at mange ysterier har et vel stort utvalg, men det er ikke opp til meg å bestemme det, og var heller ikke ment som et spark til Hindrum. For ørvrig, om du lurer på hva slags ost jacktype er, så er det amerikanske Monterey Jack.
Anvendelsesområde
I mitt hode er både Cheddar og Cheshire oster som gjerne spises varme. De smelter godt og smaker godt. Cheddar er vel verdens mest kjente og brukte cheeseburgerost. Men å rive dem over salat gjør seg også. Slik sett var min ungdoms anvendelse av disse ostene innenfor. Fantastiske som ostetoaster, og med et lite paprikadryss på toppen før du toaster den, får den en fin rødmende farge også. For å få til dette må du bruke grillelementet i stekeovnen din. Når dette er sagt, så er jo både Cheddar og Cheshire fantastiske oster som er selvskrevne i erkebritiske Ploughman’s lunch, dog ikke nødvendigvis sammen.
Å drikke til
Med all mulig respekt; til ostetoast er det best med en kopp god te. Til Ploughman’s ville jeg ha drukket en bitter ale, men det er vel ikke så alminnelig her i landet. Det er for så vidt ikke Ploughman’s lunch heller, så da får du ha det til gode neste gang du besøker de britiske øyer. Et veldig typisk pubmåltid for øvrig.