Her kommer det! Blåmuggost og Juleøl – en slags smaking. Har fått tilbakemelding på at noen følte seg litt snytt etter forrige bloggpost. Det er forståelig. Ble noe tabloid over det. Men det er vel bare å innrømme en gang for alle at jeg har preferanse for vin over øl. Generelt og sammen med ost. Ikke et vondt ord dermed sagt om øl. Skrev vel en stund før jul at hollandsk Boerenkaas og Juleøl var en god kombinasjon, og det står jeg ved.
Til min lille smaking hadde jeg de viktigste blåmuggostene, men kanskje ikke de riktige øltypene – til disse ostene. Det er et hav av godt norsk håndbrygget øl der ute. Bare å forsyne seg.
Gorgonzola
Gorgonzola er flott det, men jeg synes ikke det er noen god match til øl, mørke øl i hvert fall. Dolce forsvant helt, mens Piccante for så vidt sto seg mot i hvert fall ett av ølene; Julbrygg fra Hubertus.
Kraftkar
Norsk ost til norsk øl. Kraftkar klarte seg godt mot begge typene; 986 fra Grim & Gryt og Julbrygg. Sistnevnte gir nok mest rom til osten.
Roquefort
Det var vel greit mot Hubertus. Dog ikke noe mer. Mye salt i Roquefort, og jeg vil foretrekke en søt vin, Sauternes eller lignende. Veldig klassisk, ja, men det er vel en grunn til at det er blitt slik. Ikke bare mangel på fantasi.
Stilton og Stichelton
Stilton fra Colston Bassett og Stichelton var de ostene som sto seg best sammen med ølet. Men rett skal være rett, jeg synes at en Tawny blir mer harmonisk. Kan godt være at jeg liker portvin bedre enn sterkt øl; de har for øvrig litt av samme anvendelse i min verden. Drikkes ganske sjelden og med andakt.
Blåmuggost og Juleøl
Dette var mine betraktninger, er du ihuga ølentusiast bør du gjøre deg dine egne erfaringer. Det er alltid det beste. Heldigvis vet jeg om noen som er god på ost og øl!
Jeg har faktisk skrevet mye om ost og øl opp gjennom årene, her er imidlertid en link til to gamle poster jeg har gjengitt (med tillatelse) fra Vinbladet tilbake i 2011. Det har skjedd litt på ølfronten i løpet av fire år.