Siden vi tilbrakte påskeferien på fjellet for en gangs skyld, og det var på snøsikre Bjorli, sendte jeg en e-post til Avdem for å spørre om de tilfeldigvis var i ysteriet og hadde åpent på onsdag sen ettermiddag. Etter en biltur fra Oslo var klokken halv seks da vi kom forbi på Lesja.
På den tid før påske er det meste stengt, men Sigurd Avdem drev og ystet, så det var bare å komme innom. Vi så gjorde. Hele familien på ysteribesøk.
Lett vinterlige Lesja på smal og bratt gårdvei inn på tunet. Der sto Sigurd Avdem i døra og ønsket velkommen.
Litt orientering først og så tur rundt om i ysteriet. Moderne og glinsende rent. Og det må det være når hovedproduksjonen er upasteurtisert ost. Jeg er vant med fabrikkbesøk og hadde forestilt meg det større, men når jeg tenker meg om så tar det ikke så mye plass som trengs. Dagen hadde gått med til å yste Mor Åse. Rundt 200 oster lå klar på bordet. Alle skjønnsomt laget for hånd i løpet av dagen, lagt i former og sto i press for å få rette formen før den legges til modning i to måneder. Da blir den seende slik ut som til høyre her: 
Det ble også laget Huldreost denne dagen. Fra denne bloggens perskeptiv er ikke det så interessant bortsett fra at den smaker veldig godt da. Konfekt. Men det var interessant å se hvordan det gikk for seg. Mens vi kaller det brunost kaller de det rødost, eller «rauost» lokalt. Interessant er det også at denne osten har stått på menyen til restaurant Noma i København. Nå har Noma skiftet meny, så Huldreost er historie der i gården.
Avdem har lang tradisjon med ysting, så et som gjøres i dag er kunnskap nedarvet fra fordums budeier som ytet, kanskje mest på setra. Den ligger der ennå men seterdriften er nedlagt. Det kan uansett ikke kombineres med moderne ysteridrift. Gubb er imidlertid et produkt som lages og som er en direkte tradisjon fra seterdriften. Det var det siste budeiene gjorde før de tengte setra om høsten. Blandet det som var igjen av brun og hvit ost og kokte det sammen. Ganske fascinerende spesielt.
Fra ysteriet og inn i det aller helligste; modningslageret med sine 99,9% luftfuktighet. Der var det ganske fullt av ost som lå til modning.
Jeg synes Fjelldronning er beste osten til Avdem. Den har karakter og fylde, er passe salt og med fin farge og konsistens. En veldig god kittmodnet ost synes jeg. Mor Åse fremstår smaksmessig som en litt mildere og blekere variant av Fjelldronning. Men Mor Åse er en ny ost så den skal kanskje ha litt tid for å sette seg.
Fikk høre at Avdem har planer om også å modne Fjelldronning et par måneder lengre slik at det blir både en variant som er modnet fire måneder og en som er modnet seks måneder. Det gleder jeg meg til. Men det tar nok litt tid.
Det er også planer om å utvide modningslageret for det kan synes som kapasiteten butter litt der. Spesielt om det skal utvides med en seks måneders variant. All den dag Avdem også leverer melk til Tine har de råstoff til å produsere mer. Og markedet er der. Så dette ser veldig bra ut.
Avdem sysselsetter i dag fem og et halvt årsverk. Dette synes jeg er god distriktspolitikk. Dersom de hadde fortsatt som før med å være melkebonde hadde denne gården representert ett årsverk pluss en kvart stilling eller så for en avløser. Nå er det en liten industri med fem og et halvt årsverk, og med utvidelse blir det kanskje flere, hvem vet. Lokal foredling er nøkkelen til levekraftige lokale samfunn. Så dersom det er det vi vil ha, er det en vei å gå.
Det er mange som kjører over Lesja hver dag. Flere burde stoppe opp hos Avdem for å kjøpe med seg god ost og gode meieriprodukter ellers. Dette er produkter laget med kjærlighet og det er opplevelse deretter.