Når vi snakker om Alpeoster så er det gjerne Sveits og Frankrike vi tenker på. Alpene strekker seg imidlertid lenger enn som så og ost lager de i hele Alpenes lengde. Starter i nordvest, det vil si i overgangen mellom Alsace og Franche-Comté. Går så sørover mot middelhavet, mens en del snur østover og danner grensen mellom Italia og Sveits og videre en avstikker nordover i det østlige Sveits mot Tyskland og så videre østover mellom Italia og Østerrike. Mye fjell dette. Deretter flater det vel ut.
Snart vår
Nå begynner snart ny sesong. Og da er tradisjonen slik at de starter nede i dalene og jobber seg oppover etterhvert som snøen smelter. Det ligger små chalet oppover fjellet som de bruker. Og når høsten nærmer seg så begynner de på samme ruten nedover igjen. Og er tilbake sånn rundt Høsttakkefesten. Da gjerne som seg hør og bør med en fest i landsbyen. Skulle bare mangle.
Selv om det er mye sesong så er dette en type oster som er i sesong hele året. Det har med lagringen å gjøre. De er jo veldig holdbare og lagres gjerne både 12 måneder og lengre. Nå er det ikke slik at alle Alpeoster er faste, det finnes myke og halvfaste også. Noen av disse er i sesong. De tilvirkes kanskje mer nede i dalene, men er fremdeles Alpeoster.
I nordvest
Kanskje litt tradisjonelt å begynne i nordvest. Franche-Comté på vestsiden av grensen, så Jura og Savoie lenger sør, Rhône-Alpes likeså. Alpene går lenger sydover, men vi stopper der. I denne sammehengen er nok heller ikke Rhône-Alpes så interessant, selv om det er mye god ost der.
Fjellene lever
Mens vinteren noen steder har sine skiturister er det om sommeren fjellene virkelig våkner til live. Grønne daler og fjellsider, rautende kyr og kubjeller. Etter Lillehammer-OL vet alle hvordan det er. Kanskje ikke så tett i Alpene så det blir litt mer sjarmerende og avslappet. Dette er et fantastisk område å utforske sommerstid, da med annet fokus enn vinterstid. Ost, natur, god lokal rustikk mat, samt drikke i et herlig laid back tempo.
Om du er i Sveits eller Frankrike spiller ikke så stor rolle her. Slik var det i gamle dager. Bønder vandret seg i mellom, kyrne med, noen var sveitsiske og andre var franske. Typene ost var mye det samme. Så har jo EU og mer bevisste grenser kommer og regelverket med dem. Å bli innhentet av sivilisasjonen gir både noen plikter og rettigheter samt noen byråkrater som ikke forstår seg på verken kultur eller tradisjon. De har vel funnet en balanse etter hvert.
Like oster – ulike land
Sveits har sin Gruyère og Frankrike sin Comté. Sveits har Emmentaler og det har jaggu meg Frankrike også om enn vesentlig mer uryddig i hullsettingen enn sitt sveitsiske motstykke. Så ordentlige sveitserene. Derfor de lager klokker.
Frankrike har Vacherin du Haut-Doubs, mens Sveits har Vacherin Mont d’Or, i dagligtale er begge kjent som Mont d’Or. Frankrike har også sin Beaufort, kanskje min absolutte favoritt av faste Alpeoster. Så har spesielt Savoie en fantastisk mangfold av andre oster. Morbier, kjent nok med sotstripen i midten som nå er kun til pynt, Reblochon, Tomme de Savoie, Abondance, Bleu de Gex og sjeldenheten Bleu de Termignon som jeg ikke har smakt (ennå). Og flere til. Sveits har også sine. Etivaz og Vacherin Fribourgeois, sistnevnte var ungdommens ost. Mens de voksne ystet Gruyère fikk ungdommen lov å lage sin egen ost; Vacherin Fribourgeois. Fantastisk fondueost for øvrig. Og mange fler.
Å drikke til
Til alt dette, dersom du vandrer i området, sykler eller hva du gjør skal du drikke lokalt. Jeg vil foretrekke vin fra Jura og Savoie fordi det er bedre viner enn de sveitsiske. Men blir det satt en flaske på bordet så er det den du drikker.