Det passer seg vel, i disse tider, å referere fra en smaking av katalansk ost og vin under Cheese 2017 i Bra. Nærmere bestemt de to områdene Montsec i La Noguera og Pallars Sobirà. Sistnevnte er et fjellområde i Pyrinéene rett vest for Andorra, mens La Noguera ligger mye nærmere Barcelona, ca. tre timers kjøretur i nordvestlig retning. Ikke noe å si på patriotismen til katalanerne, for denne sesjonen foregikk mest på katalansk. Kudos til tolken som tolket italiensk, spansk, fransk og katalansk om en annen. Den som ledet smakingen var kjøkkensjefen Sergi de Meiá som driver restaurant med samme navn i Barcelona.
Gammel og ny katalansk tradisjon
Under Francotiden ble det slutt på det meste av håndverks- og gårdsysting i Katalonia. Men takket være noen ildsjeler i La Noguera, som har jobbet iherdig siden 1980-tallet, så har småskalaysting nå fått en renessanse.
Dette er nok oster du må til Barcelona eller området hvor de tilvirkes, for å få tak i. For eksempel hos Formatgeria la Seu. Adressen finner du her. Og det gjelder nok vinene også. Men da har du noe godt å lete etter neste gang du er i Barcelona.
Selve smakingen
Føste ost ut var en rå geitost fra Montsec; Blanch de Tòrrec. En fersk ost, veldig kremet. Med skorpe av mugg og melkesopp som faktisk er litt hard. Ikke prøv deg på skorpen, den smaker bittert og bare ødeleger totalinntrykket. Innenfor derimot! Hvit flott ost. Veldig rustikk, med lite syre. Dufter av gress og noe fjøs. Smaken er mild og lang. Vinen vi fikk til denne var en Mas Ramoneda, Blanc de Boira, 2015. Garnatxa vinificata in bianco som det blir hetende på italiensk. Hvitvin av røde druer. Veldig aromatisk vin. Anis og rosmarin. En flott vin som jeg ikke er like sikker på om satt som et skudd til osten. Den var kanskje litt for mild til det, osten.
Neste ut var også en rå geitost. Paüs de Tòrrec. Skorpe dekket av aske. Fersk og kritthvit. Syrefelt, eller laktisk som noen vil si. God syre. Skorpen har også her noe bitterhet, så velg bort den. Asken gjør at osten blir veldig kremete i følge panelet. Vinen var Vall de Baldomar, Cristiari Blanc 2015. En alkoholsterk hvitvin på Müller Thurgau og Incrocio Manzoni, to drueslag jeg slett ikke forbinder med Katalonia eller Spania for den saks skyld. Duft av roser og blåbær. En flott og frisk vin som bærer sin alkohol godt og passer fint til en fersk geitost, men også på terrassen.
Den tredje osten var en sauemelksost; Casa Mateu Tou fra Surp i Pallars Sobira; altså oppe i Pyrinéene. Var litt vanskelig å sette ord på denne osten. Men først det som er lett å si noe om; en skorpe med mye melkesopp. Smakte den ikke, men kan anta at den da er forholdsvis bitter. Myk og kremete ost, men mye tørrere i konsistensen enn de to foregående. Smaksmessig har den en noe ubeskrivelig rundhet over seg, et rustikk preg. Hvorom allting er, en veldig god ost. Vinen var Rubió de Sols, Sols Xarel 2015. D.O. Costers del Segre. Kvinne som har laget denne, Judit Sogas, tydeligvis ikke så vanlig med kvinnelige vinmakere, siden det var et poeng. Seks måneder i store fat av fransk eik, som gir den en noe rundere form.
Et mellomspill
Mens vi hadde smakt disse ostene hadde Sergi de Meiás mor stått på kjøkkenet og laget suppe. Og den var laget av nettopp osten Casa Mateu Tou, tilsatt grønnsaker. Fantastisk godt. Servert lun. Føyelsmyk med «al dente» biter av gulrot, reddik og squash. Et høydepunkt.
Etter dette smakfulle mellomspillet, var det tur for en geitost igjen. Suau de Clúa fra Sierra del Montsec. Stilskifte. Dette er en fast ost med markert saltsmak. Gir assosiasjoner til stein. Fast og tørr. Kommer fra et bittelite meieri; Formatgeríes de Clúa. For så vidt en enkel ost, rund og moderat i smaken. Ikke noen markert skorpe, på sett og vis integrert i osten. Til denne ble det servert en rødvin laget på Cabernet Sauvignon, Merlot og Tempranillo. Celler Montsec Symer 365, 2015. De passet fint sammen disse to, er vel ikke så mye mer å si om det. Litt ferskt landbrød hadde vel lagt enda en dimensjon til komboen.
Cendrat er en geitemelksost fra Sierra del Montsec den også. En myk og kremete geitost som var dekket av aske. Veldig hvit i fargen, naturlig nok og flott syre. Til dette ble det servert en rødvin Vinya l’Hereu de Seró, Flor de Grealo 2009. Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Uten å gå nærmere inn på kombinasjonen så synes jeg at Rubió de Sols var mer passende kombinasjoner, kanskje også Mas Ramoneda.
Siste ost ut var en lettrøkt kumelksost; La Peça d’Altron Fumat. Røkt ost er jeg lite glad i, men her var røykaromaen så nedtonet at den slapp gjennom. Kraftig skorpe som må skjæres bort. Halvfast konsistens med noen få små hull. Samme vin som til foregående, noe som var en vesentlig bedre kombinasjon.
Jeg visste ikke så mye om katalansk ost må jeg innrømme, så slik sett var det en lærerik og nyttig seanse. Det er mye god ost der ute som de fleste av oss ikke vet noe om.