I Rebourguil, en liten landsby syd i Aveyron, og ikke så langt fra selve Roquefort, som i seg selv er en liten landsby med knappe 700 innbyggere, ligger Maison Carles. Et familieforetak, etablert i 1927 og nå inne i sin tredje generasjon. Av de syv meieriene som yster Roquefort, er Carles det nest minste. De yster sin Roquefort for hånd og modner den på eikehyller i en av grottene i Mont Combalou. Blåmuggen, Penicillium roqueforti dyrker de selv på rugbrød i grottene hvor osten senere skal modnes.
Roquefort
Smaken
Vel først noen ord om utseende. Delikat hvit som Roquefort alltid er, med blågrønne årer og buketter. Duften kan minne om hasselnøtt og smør, mens smaken gir kremassosiasjoner. Osten er markant, men slett ikke stram. Jeg synes dette er en veldig behagelig og god ost.
Ã… drikke til
Her er det Sauternes som rÃ¥r, og bare det beste er godt nok. Selv drakk jeg Chateau Guiraud til osten sist helg, mens det var Chateau d’Yquem før jul. Det gÃ¥r imidlertid an Ã¥ nyte Roquefort uten at du trenger Ã¥ blakke deg pÃ¥ vinen. Et alternativ kan være en søt Jurançon, kjempeflott vin til.
Jeg fant akkurat en ny nyttårsost. Joachim Anker-Karlsen fristet med modne oster før jul, men jeg fikk ikke tid. I går skrev han pent om meg på Facebook, så det var på sin plass å legge i vei til Maschmanns på Skøyen. Det ble en hyggelig osteprat med diverse smaksprøver, blant annet en liten rund ost innpakket i kirsebærblad som de hadde kjøpt inn litt på måfå før jul. Det var vel ikke den osten som hadde løpt ut av disken, men det burde den. Robiola di Capra, også kalt La Rossa ser jeg, er intet mindre enn et funn. Det er tid for å løpe til Skøyen for å finne en absolutt fullmoden ost.
RÃ¥ Robiola
Robiola er flott, milde, kremete oster som jeg tidvis kommer tilbake til fordi de smaker godt og ikke nødvendigvis er sÃ¥ utfordrende. Kommer gjerne som bÃ¥de 2 og 3 latte, altsÃ¥ blandingsoster, men ogsÃ¥ som enmelksoster. Felles for dem er at de som oftest er pasteurisert. Robiola di Capra er intet mindre enn en liten gÃ¥rdsost av rÃ¥ geitemelk, ystet pÃ¥ noen gÃ¥rder i Cueno-provinsen i det sørvestlige Piemonte. Et lite funn. Vi smakte den i butikken og smaken bare eksploderte i munnen. Dagens Ã¥penbaring. De bak disken hadde testet da den ankom, og da var den fast og ga et helt annet inntrykk. En god uke i ro og fred der i disken hadde tydeligvis gjort underverker. NÃ¥ var den myk og kremete og litt rennende ytterst ved skorpen. Godsaker. Smaken var intens med en lett syrlighet. Robiola di capra – innpakket i kirsebærblad
Fullmoden
Som sagt så er den på topp nå, så på topp at helt på slutten kan du merke (hvis du kjenner etter) at det er tegn til en touch av ammoniakk. Det forringer ikke totalinntrykket. Dette er en ost som må smakes. Dette er en sesongost som ystes fra februar/mars til ut i oktober. Slik er det med geiter. Modnes minimum 20 dager, men denne har jo modnet vesentlig lenger, uten at det har gjort annet enn godt.
Ã… drikke til
Her kreves det en fruktig hvitvin. Jeg har en svakhet for Vajra Langhe Riesling, nå i 2015-årgangen. Den er ikke spesielt tilgjengelig, men er du på eller i nærheten av Geilo så kan du løpe på Polet der i morgen. Eller dra til Nesbyen. Det er tydeligvis noe med Hallingdal og denne vinen. I Oslo er det Grønland Basar som gjelder.
Plutselig så dukket det opp et nytt svensk gårdsysteri som yster av rå melk, Svedjan Ost. Jeg lurte litt på hvordan det skulle gå an å få smake de ostene, langt unna som ysteriet ligger. Til Skellefteå-området er det ca 1 000 kilometer hver vei, så det er ikke noen svipptur akkurat. Men på samme måte som jeg ble gjort oppmerksom på gårdsmeieriet, fikk jeg smake ostene. Overleveringen skjedde på parkeringsplassen ved Prix Skullerud en søndags formiddag. Vel, ikke var det dramatisk og ikke hadde vi noe å skjule, men det var praktisk å møte Amir i Premium Gourmet akkurat der.
To av Svedjan Osts oster
Han hadde nemlig vært i kontakt og bedt om vareprøver. Det kan jo han gjøre som selger ost. Men det kom altså også meg til gode. Svedjan ost er ikke noe stort ysteri, de færreste gårdsysterier er det. De yster ca fem tonn ost om året med melk fra egen besetning, som teller 37 kyr.
Dermed fikk jeg smakt to av gårdsysteriets tre oster; en fastost i typisk Västerbottenstil, grynpipig som svenskene sier (det synes jeg er et flott ord, grynpipig). Men til dere der ute som synes at Västerbottenost er så godt; dere har ikke smakt Västerbottenost før dere har smakt Gårdsost fra Svedjan ost. Mitt eksemplar var modnet i 14 måneder. Fin konsistens, passe fast, men litt kremete og saftig i munnen og med masse knusp mellom tennene. Krystaller det da. Søtlig anslag av melk i smaken. Fin gulfarge. Den ble smakt mot en Parmigiano Reggiano, og sistnevnte tapte den sammenligningen.
Svedjan blå var det noe mer delte meninger om i familien. Modnet mellom fem og syv måneder. En stram ost med et snev av en blanding mellom sødme og bitterhet, samt en markant, men kort, ettersmak som gir litt svie i ganen. Kremete konsistens. Veldig fin og blå muggsetting som minner meg om en Gorgonzola jeg spiste for litt siden. Var stram den også. En fyldig ost, ikke for nybegynnere, men tvert imot en ost for de mer avanserte blåmuggostspiserne. Gårdsost og Svedjan Blå.
Tilgjengelighet
Dessverre ikke tilgjengelig i Norge foreløpig, så nærmeste utsalgssted er Stockholm. Hvis ikke Premium Gourmet tar den inn da.
Ã… drikke til
Gårdsosten går fint sammen med en moden Chardonnay, men også en rødvin vil fungere godt her. Gjerne Pinot Noir. Jeg prøvde den i går med et glass Morgon, og det fungerte helt utmerket.
I forrige uke holdt jeg et et kurs i blåmuggost, eller guidet smaking om du vil. En særdeles oppegående forsamling som hadde meninger om mangt, og kveldens blåmuggoster spesielt. Det fine med disse kursene er at selv om de færreste kjenner hverandre når de kommer, så tør det veldig raskt opp rundt bordet. Denne kvelden hadde vi seks oster: to norske, en fransk og tre britiske, samt et alibi fra dagligvarebutikken for sammenligningens skyld.
Fransk paradoks
Vi startet med den franske, ikke fordi den var fransk, men fordi den var antatt den mildeste. Bleu du Vercors-Sassenage er en fin, mild og balansert ost og passer bra om du ikke vil ha osten så markant. Den kommer fra omådet rundt Grenoble for øvrig. I dette laget ble den litt for snill. Nå behøver ikke det være noe negativt, den var bare for snill til å markere seg nevneverdig. Hadde nok vært annerledes om den var alene.
Britiske blåmuggoster
Deretter hoppet vi over kanalen til en gul ost de færreste hadde smakt før. Nå var det ikke en gulost, men Shropshire Blue som får tilsatt annatto, og dermed får ganske så gulaktig farge. Opprinnelig en skotsk ost og en stiltonetterligning, men de valgte altså å tilsette annatto for å skille seg litt ut. Ikke lenger noen skotsk ost, men tilvirkes i England. Inntil nylig ikke i Shropshire i det hele tatt, men i dag er det to eller tre ysterier der som yster den. Pasteurisert, passende styrke og en ost det er veldig lett å like for de fleste. En liten favoritt her i huset.
SÃ¥ bar det over i det mer tradisjonelt julete, nemlig Stilton; fra Colston-Bassett. Stilton er ikke bare Stilton, sÃ¥ det gjelder Ã¥ velge riktig meieri, og Colston-Bassett kan absolutt anbefales. (Samme meieri hadde for øvrig ogsÃ¥ tilvirket kveldens Shropshire blue). De fleste kjenner historien til Stilton sÃ¥ jeg skal ikke bruke mye tid pÃ¥ den, bare nevne at den mÃ¥ være enten fra Nottinghamshire, Leicestershire eller Derbyshire. Byen Stilton ligger for øvrig i Cambridgeshire, sÃ¥ de kan ikke yste ost og kalle den opp etter byen, uansett hva slags type det mÃ¥tte være. Her kom portvinen absolutt til sin rett, en Warre’s Otima 20 years Tawny. Det er kanskje noe i det britene driver med?
SÃ¥ kom en nøtt. Ha! Ingen som greide den, selv etter at de fikk hint om at den ogsÃ¥ var britisk, til og med engelsk. Original Stilton som noen vil hevde. Stichelton. Og tar du bort «che» midt inn i der, sÃ¥ stÃ¥r du igjen med Stilton. NÃ¥ tror jeg Stichelton er en gammel navneform for Stilton, byen eller omrÃ¥det rundt, lurer pÃ¥ om jeg ikke har lest det et sted. AltsÃ¥ en stiltontype av rÃ¥ melk som ikke fÃ¥r kalle seg Stilton. Slik er regelverket. En av de mer kraftige blÃ¥muggoster dette, som ogsÃ¥ ble veldig godt mottatt i heimen.
MÃ¥ ha mer enn ost
Til alt dette ble det servert müslibrød fra Åpent bakeri. Det er jo mer enn müsli i det brødet; også aprikoser, nøtter, rosiner og annet godt. Passer veldig fint til blåmuggoster. I tillegg fine rugkjeks fra Sætre, samt honning.
Furet værbitt
Vi var klar for de siste ostene som var norske. Råblå fra Grindal ysteri i Rennebu fikk veldig gode skussmål av gruppen. Denne kommer i to varianter, geit og ku, mens vår var en ren kumelksvariant. Økologisk, rå melk. Kan være at navnet spiller på de to faktorene. Ren gjetning. Inspirasjonen til denne osten er franske Bleu de Laqueuille. Den har jeg ikke smakt, så jeg vet ikke hvor godt de har lykkes med det. Det spiller egentlig ikke noen rolle, osten står vel bra på egne ben. Råblå fra Grindal ysteri
Deretter urbane Fønix fra Stavanger ysteri. Har tidligere sagt at dette er en kraftig og litt avansert ost, og det ble vel bekreftet av forsamlingen. Hadde ingen ting av den bitterheten jeg har funnet i tidligere varianter. Personlig så er jeg ikke spesielt glad i det, så det var et veldig positivt trekk.
Og til slutt; Blue Castello. Myk, kremete og smørbar. Ut over det falt den fullstendig i gjennom i dette selskapet. Jeg synes for øvrig det er bra å gi en slik referanse på hva de fleste spiser til vanlig, sammenlignet med hvilke osteopplevelser som er mulig å få.
Ã… drikke til
Jeg serverte en litt rimelig Sauternes, noe alle syntes var sympatisk. Chateau Haut Claverie hadde nok ikke det intense botrytispreget dyrere varianter har, men fin sødme og var vel den vinen de fleste syntes gjennomgÃ¥ende gikk best overens med ostene. Tidligere nevnte Warre’s Otima 20 years Tawny var best til Stilton. Ut over det er det en veldig bra portvin. I tillegg serverte jeg et øl: Sierra Nevada Bigfoot Barleywine Style Ale. Passer fint til blÃ¥muggoster, eller som kontemplasjonsøl om du vil, men de fleste syntes nok vinene var best.
Snart Jul
Da kan vel dette være en slags veiledning på aktuelle blåmuggoster til jul. Alle er tilgjengelig i Norge, men på ostespesialer. Det går an å bestille. Sjekk for eksempel her. Noen av ostene vi hadde på smakingen er tilgjengelig, andre kan nok bestilles.