Sommersnø – ny norsk chèvre

Sommersnø, ny norsk chèvre fra Lofoten gårdsysteri

Jeg har lett etter Sommersnø en liten stund uten å få tak i den. Det er flott at det kommer noen flere ferske geitoster på markedet. Så langt jeg vet er dette den nyeste og kommer fra yttersiden av Vestvågøy i Lofoten; rett før veien ender ved Unstad strand. Storhavet neste. Bare det er jo litt eksotisk.

Skal ikke si at vi begynner å få et norsk mangfold av ferske geitoster, men vi er på vei.

Sommersnø – fin skorpe med noen muggrosetter.

Sommersnø

Osten har en flott off-white skorpe av melkesopp, det ser du ved at den er veldig rynkete. Så er osten litt rennende inn under skorpen når du skjærer i den, noe som er ganske vanlig for denne type ost, spesielt hvis melkesoppen har fått utvikle seg litt. Jeg synes det er ytterst sjarmerende. Så ser jeg på de to ostene jeg har handlet at det er noen muggrosetter på skorpen. Noen synes det er litt skummelt, men det kan dere helt ro. Ingen fare. Det er noe en del franske modnere, affineurs, tilstreber å få til på chèvre, så det er ganske eksklusivt kan en si. Inni er den også hvit, typisk for ost av geitemelk, så navnet sommersnø passer slik sett flott, selv om akkurat navnet gir noen dårlige assosiasjoner. Er ikke så innmari glad i vinteren så det holder med den snøen som er. Ja, ja, så ille er det nå ikke.

Smaken og drikken

Ganske ren og mild smak, melk, fin syre som det ofte er på såpass ferske oster og passe salt; det vil si at saltet er der, men den dominerer ikke. Dette er vel en typisk Sauvignon blanc ost hvis du vil ha litt vin til. Ellers er familien som driver Lofoten gårdsysteri fra Nederland, så kanskje en liten Genever hadde passet?

Liten produksjon?

Jeg vet det ikke, men jeg tror det er ganske liten produksjon. det er ikke så stor gård og de har tross alt noen andre oster de skal yste også. Derfor kan den muligens være vanskelig å få tak, eller så var det bare meg som var uheldig i min søken. Imidlertid verdt å lete etter.

Olestølen mikroysteri – smått og godt

Det var en høyst upersonlig invitasjon, men jeg responderte ganske spontant da Olestølen mikroysteri spurte på Facebook om det var noen som hadde lyst å komme til seters for å yste. Det hadde jeg nemlig. Ikke så ofte jeg får muligheten til å yste, prøver å være freidig nok til å invitere meg selv, og lykkes av og til med det. Har ystet noen ganger, så jeg begynner å få inn rutinene og føler ikke at jeg bare står i veien. Dette med rutiner er for øvrig ganske forskjellig fra ysteri til ysteri, så det gjelder ha litt intuisjon på hva som kommer til å skje. Men, jeg fikk altså hyggelig tilbakemelding om at jeg var hjertelig velkommen til fjells. Tre og en halv time fra Oslo. Melking fra kl 6.30, og deretter umiddelbart ysting, så jeg takket ja til å komme kvelden før.

olestølen mikroysteri
Kathrin Aslaksby – budeie på Olestølen.

Les mer

Lille Aske og andre oster fra Bos ysteri

Lille Aske er selve grunnsteinen i sortimentet av ferske og litt lagrede geitoster som kommer fra Bos ysteri på Jæren. Høg-Jæren for å være noe mer presis. Bo er dansken som på sett og vis har gjort nordmann av seg, med unntak av språket da. Det er pære dansk. Og det tror jeg det kommer til å forbli. Det er vel noe av sjarmen. Bos ysteri, hvor Lille Aske og de andre ostene ystes er ganske beskjedent og slik sett et bevis på at det ikke nødvendigvis trengs så mye albuerom for å tilvirke ost i verdensklasse. Den rå melken kommer i rør over gårdstunet fra de rundt 150 geitene til Astrid og Njål Sikveland på gården Aurenes. Bos ysteri bruker rett nok på ingen måte ikke all melken geitene melker, men det som trengs når det trengs.

Lille aske
Bo Jensen viser frem noe av sin kreativitet.

Les mer