Ost

Noen gode våroster

Her sørpå har våren slått inn for fullt, det begynner for alvor å bli stitte-på-terrassen-med-et-glass- hvitvin-vær. Da passer det fint å ha med noen gode våroster også. Spørsmålet er hva det er son passer til denne årstiden. Jeg synes at det da må være noe lett. Da faller blikket raskt på en fersk hvit geitost, chèvre med andre ord.

Chabichou-du-Poitou
Disse er det jo mange av og de er relativt lett tilgjengelig. For meg faller de små ostene slik som den Chabochou-du-Poitou på bildet heldigere ut enn disse lange kubbene som er skjært opp og ligger i ostediken. Dette rett og slett fordi jeg finner porsjonsostene saftigere.

Da virker de også litt lettere i munnen og de kleber seg ikke fast til ganen som disse andre gjør. Det finnes mange varianter av disse, så det er bare å velge og vrake. Fromagerie i Oslo har et særlig stort utvalg.

En annen ost som er fin om våren er Coulommiers, fra regionen av samme navn. Brie-aktig ost, men er tykkere, nøtteaktig med rik aroma og distinkt urtepreg. Dette er en kumelksost.

Da har du to lyse oster til å møte våren med. Hvis du da også har en lys vin, gjerne fra Loire som på bildet, så er mye gjort. Til Coulommiers kan du drikke rødvin, men jeg anbefaler en sauvignon blanc, og til chèvre skal det være det.

Vel bekomme.

, , ,

Noen gode våroster Read Post »

Sherry, fra Fino til PX!

I dag har det vært møte i vinforeningen, med et veldig flott kobbel sherryer både på den knusptørre siden og på de PX søte siden. For enkelte var det et litt sært møte med med en til dels fantastisk vin. Men de lette tørre Finoene er vidunderlig drikke. La imidlertid det være sagt med en gang, jeg anser det ikke som noe ostedrikke. Kanskje en lagret Manchego? Til lunch på en tapasbar, ja. Annen tapas derimot; fantastisk. Til osten vil jeg foretrekke en moden Rioja eller Ribero.

Vi fikk også noen søte; deriblant en ultrasøt PX. NOE het den. Kan godt passe til spanske blåmuggoster så som Cabrales eller Valdeón.

Innimellom der fikk vi noen gode burgundere fra Marsannay. Budsjettburgundere kan vi vel kalle dem. Men veldig mye vin for pengene. Mitt lille eksperiment midt inni der var vel at alpeoster passer best til hvitvin, gjerne chardonnay, men rødvin kan gå.

Vel bekomme.

,

Sherry, fra Fino til PX! Read Post »

EØS-velsignelse

Det var altså i 1951, for 61 år siden at vi nok en gang tok etter amerikanerne. Vi drømte om Amerika, der vestavinden bor. Vi drømte om Amerika der honningblomster gror. Synger Odd Børretzen. Mye bra der, og så en god del dårlig. Men altså, vi tok etter dem forbudet mot både å tilvirke og selge upasteurisert ost. I 1951. 11 år etter at USA innførte det samme, og fremdeles har det. Det vil si med mindre den upasteuriserte osten har vært lagret i minimum 60 dager.

Det har imidlertid ikke EU. Det har for så vidt ikke vi heller, men vi har EØS, og nettopp EØS sørget for at forbudet mot tilvirkning og salg av upasteurisert ost ble opphevet. I 1997. Det er ikke lenger siden.

Og siden da har vi sett en oppblomstring av gårdsysterier som setter sin ære i å yste høykvalitetsost, upasteurisert. Vi har noen som har valgt å pasteurisere melken og likevel lager veldig god ost. Så det er ikke slik at det er upasteurisert eller dø. Men jeg tenker at dess mindre vi tukler med råvarene dess bedre er det.

Da får produktet en større mulighet til å vise fram sin adresse. Vanskeligere å skjule feil og mangler for produsenten. Det er flott det, da kommer de virkelige håndverkerne frem og de får den ære og berømmelse de fortjener for sitt produkt. Vi andre, vi kan nyte.

,

EØS-velsignelse Read Post »

Den særnorske ostehøvelen

Ostehøvelen, ja du kan finne den over alt nå, til og med på et vanlig amerikansk supermarked, sammen med annet nyttig og unyttig kjøkkentøy. Den er da norsk, det er nok noe alle vet. Fra Lillehammer. Det er vel
såpass traust som det kunne bli all den tid den ikke er fra Setesdalen. Oppfunnet av en snekkermester, Thor Bjørklund var hans navn. Ikke lenger tilbake enn 1925. Akkurat snekker er vel ikke så unaturlig når du tenker deg om, vant med høvel som han nok var på den tid. Hadde han først begynt å irriter seg over at han ikke greide å skjære fine jevne skiver av osten, så er vel en som kan håndtere en høvel ganske nær til å få ideen.

Det sier også noe annet om ost i Norge, synes jeg. Det gikk på fast ost. Og ser vi på osteproduksjonens historie i Norge så er det sveitserost opp og i mente. Det var det vi kunne produsere, og det har vi gjort i ca 200 år. I tillegg til brunost da. Det har vi nok produsert enda lengre, men mer som prim enn fast ost, den er ikke så veldig gammel om Wikipedia stemmer.

Men det var nok sveitserosten som var vanskelig å skjære som ga støtet til ostehøvelen. Et ganske genialt produkt, men også litt vanskelig å lage slik at den funker godt. Jeg foretrekker to typer, en med tynt skjær og tynne skiver for brunost, og en med grovere skjær for de fleste typer fastost, i hvert fall de som er høvelbare. Noen er ikke det. Andre vil jeg bruke kniv på. Jeg bruker uansett kniv i det fleste tilefellene. Der er nok Thor Bjørklund og jeg skrudd sammen litt forskjellig. Det har også litt med at jeg ikke er en slik utpreget ost på brødskiva type.

Så skal du ut for å kjøpe ny ostehøvel så prøv å forestille deg hvordan den vil virke. De dårligste har jeg kjøpt i avgangshallen på Gardermoen fordi jeg trengte en typisk norsk souvenir. Ikke gjør det, de funker ikke. So souvenir virker de vel bra, men ikke til å høvle ost. Ikke noen typisk siste liten grei det der.

For egen del må det nok sies at dess mer opptatt jeg er blitt av ost dess mindre opptatt er jeg blitt av ostehøvler. Men når jeg først har noen skal de være bra. De to jeg har er det.

, ,

Den særnorske ostehøvelen Read Post »

Skroll til toppen