EØS-velsignelse

Det var altså i 1951, for 61 år siden at vi nok en gang tok etter amerikanerne. Vi drømte om Amerika, der vestavinden bor. Vi drømte om Amerika der honningblomster gror. Synger Odd Børretzen. Mye bra der, og så en god del dårlig. Men altså, vi tok etter dem forbudet mot både å tilvirke og selge upasteurisert ost. I 1951. 11 år etter at USA innførte det samme, og fremdeles har det. Det vil si med mindre den upasteuriserte osten har vært lagret i minimum 60 dager.

Det har imidlertid ikke EU. Det har for så vidt ikke vi heller, men vi har EØS, og nettopp EØS sørget for at forbudet mot tilvirkning og salg av upasteurisert ost ble opphevet. I 1997. Det er ikke lenger siden.

Og siden da har vi sett en oppblomstring av gårdsysterier som setter sin ære i å yste høykvalitetsost, upasteurisert. Vi har noen som har valgt å pasteurisere melken og likevel lager veldig god ost. Så det er ikke slik at det er upasteurisert eller dø. Men jeg tenker at dess mindre vi tukler med råvarene dess bedre er det.

Da får produktet en større mulighet til å vise fram sin adresse. Vanskeligere å skjule feil og mangler for produsenten. Det er flott det, da kommer de virkelige håndverkerne frem og de får den ære og berømmelse de fortjener for sitt produkt. Vi andre, vi kan nyte.

Share your cheese knowledge

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Skroll til toppen