Under finner du en video på en 10 minutters tid der jeg prater om noen gode og aktuelle juleoster, men også noen alternativer for dem som kanskje ikke har det beste osteutvalget i nærheten. Mange forbinder juleoster med blåmugg og/eller Edamer, men jeg synes det går an å utvise noe mer fantasi på julebordet. Du trenger slik sett ikke tenke på tradisjoner, det er din jul og dine juleoster. Da sette du de ostene du liker best på julebordet. Med det ønsker jeg deg en riktig god jul 🎄🎄 og vel møtt i det nye året🎉
Tusenvis av «pilgrimer» reiser til Lofoten hvert år, nei – ikke for å smake på osten Sommersnø – men for å bestige fjelltoppene, dra på ørn og hvalsafari, drive med rafting, fiske eller meditere i de fantastiske omgivelsene og selvfølgelig nyte den gastronomiske velstanden du er omgitt av uansett hvor du ferdes i området. Sommersnø er en del av sistnevnte. En ost av rå økologisk melk i chèvre -stil laget av et nederlandsk par på Lofoten gårdsysteri.
Sommersnø er en ung ost
Jeg vet ikke nøyaktig når de lanserte osten, men det er bare noen få år siden. Fram til da laget de, og gjør det fortsatt, faste oster, av innkjøpt kumelk fra gårder i nærheten. Disse er alle pasteuriserte, noen til og med med lokal tang, men Sommersnø er laget med melk fra egen buskap på 150 melkegeter og brukes rå. Skorpen er en blanding av hvit mugg ( P. candidum ) og Geotrichum candidum , sistnevnte så typisk for oster i chèvre-stil. Osten er lys hvit, jevn og kremet i munnen. En fin syre, smak av melk og så godt integrert salt at du nesten kan si at det ikke er noen, men det er det. Det er bare en godt utført jobb.
Sommersnø
Lofoten
Lofoten er værhard der den strekker seg ut i Norskehavet nord for polarsirkelen. Et eldorado for marint dyreliv, hjemsted for det berømte skrei-fisket om vinteren. Massevis av midnattssol om sommeren og nordlyslys om vinteren.
Bonden/ostemakerne
Tilfeldighet. Hvor ofte blir ikke retningen i livet bestemt av det? Slik havnet Marielle og Hugo og sønnene deres i Lofoten, via en avstikker til henholdsvis Afrikas Burkina Faso og Filippinene. For å jobbe på gård bare for en sommer. Det var tilbake i 2000, og den sommeren ser ut til å vare ennå..
Bøstad, det er der de holder til og besøkende er hjertelig velkommen.
Caprino d’Alpe en italiensk fjellost fra den lille byen Castelmagno i Cueno-provinsen
«Det var i den tid jeg gik omkring og..,» (Hamsun – Sult) nei slett ikke sultet i Alba. Langt derifra. Annethvert år i september er det Cheese i Bra, i den anledning tok jeg en liten omvei på vei til togstasjonen og traff tilfeldigvis på en ostebonde som sto der i utkanten av Piazza Duomo og solgte sin Caprino d’Alpe. Gårdsost av rå geitemelk. Husker jeg ikke feil så sto det en annen ved siden av og solgte salami, men det var ost som gjaldt der og da. Det var jo bare oss, så vi hadde tid til en liten passiar. Han forsto jo selvsagt kjapt at jeg var utlending og lurte på hvor jeg kom fra. Da jeg fortalte at jeg var norsk ble han skikkelig pratsom for det viste seg at han hadde vært i Norge og til og med på tur med hurtigruten. Da hadde vi jo litt å prate om. Det ble en Caprino d’Alpe på meg, pent innbundet med bastsnøre. Og jeg rakk toget til Bra og Cheese 2017 som var anledningen for besøket. Litt ned «memory lane» dette her i forbindelse med at Cheese 2021 går av stabelen om ca tre uker. Dit skal ikke jeg i år, det er for mye folk, for tett på hverandre til at jeg tror det blir noe stas. Men en Caprino d’Alpe skulle jeg gjerne ha hatt. Det hører med til historien at jeg var tilbake i Alba året etter i en annen anledning, i oktober. Det var midt under trøffelfestivalen og den mest travle helgen. Fullt med folk der også. Bonden min fant jeg ikke, men et ostemarked var rigget opp et annet sted i byen, foran den hvite kirken Chiesa Parrocchiale de San Giovanni Battista på et torg som heter Piazza Pertinace, så jeg fikk min ost. Til dobbel pris for anledingen.
