«Det var i den tid jeg gik omkring og..,» (Hamsun – Sult) nei slett ikke sultet i Alba. Langt derifra. Annethvert år i september er det Cheese i Bra, i den anledning tok jeg en liten omvei på vei til togstasjonen og traff tilfeldigvis på en ostebonde som sto der i utkanten av Piazza Duomo og solgte sin Caprino d’Alpe. Gårdsost av rå geitemelk. Husker jeg ikke feil så sto det en annen ved siden av og solgte salami, men det var ost som gjaldt der og da. Det var jo bare oss, så vi hadde tid til en liten passiar. Han forsto jo selvsagt kjapt at jeg var utlending og lurte på hvor jeg kom fra. Da jeg fortalte at jeg var norsk ble han skikkelig pratsom for det viste seg at han hadde vært i Norge og til og med på tur med hurtigruten. Da hadde vi jo litt å prate om. Det ble en Caprino d’Alpe på meg, pent innbundet med bastsnøre. Og jeg rakk toget til Bra og Cheese 2017 som var anledningen for besøket. Litt ned «memory lane» dette her i forbindelse med at Cheese 2021 går av stabelen om ca tre uker. Dit skal ikke jeg i år, det er for mye folk, for tett på hverandre til at jeg tror det blir noe stas. Men en Caprino d’Alpe skulle jeg gjerne ha hatt. Det hører med til historien at jeg var tilbake i Alba året etter i en annen anledning, i oktober. Det var midt under trøffelfestivalen og den mest travle helgen. Fullt med folk der også. Bonden min fant jeg ikke, men et ostemarked var rigget opp et annet sted i byen, foran den hvite kirken Chiesa Parrocchiale de San Giovanni Battista på et torg som heter Piazza Pertinace, så jeg fikk min ost. Til dobbel pris for anledingen.