Vinekspertene er forståelig nok opptatt av vin, gjerne god vin. Ikke nødvendigvis billig vin. Osteekspertene er opptatt av ost, gode oster og ikke nødvendigvis rimelige oster om slike finnes. Det er større utvalg av rimelige viner enn av rimelig oster, alt relativt sett. Vinekspertene poster gjerne på instagram og andre steder om flotte, dyre og gode viner de har smakt og ofte hva de har spist til. Viner som gjerne ligger utenfor mitt i hvert fall ordinære vinbudsjett. De er opptatt at druer, lagring, eik, årgang, vær, terroir, økologi og kanskje til og med om den er biodynamisk. Skal den dekanteres og i så fall hvor lenge? Mye vitenskap i dette.
Hvilke oster velger vinekspertene?
Så var det ostene da. Sjelden mye omtanke bak dem, det hender nemlig at det serveres ost til vinene. Jeg er sikker på om det hadde stått at vinen var kokt, så hadde de backet ut, men for ostene er det greit. Ostens terroir? Aldri hørt om. Mitt poeng er at det legges mye omtanke ned i vinen, men osten kan være så kommersiell og industriell den bare vil. Flott ost. Ja særlig. Ser man på ostevalgene burde kanskje vinen vært en J.P. Chenet. Det hadde blitt liv det. Noen tar kontakt og spør hvilke oster de skal velge til gitte viner. Det er hyggelig.
Importørene
Jeg leser jo også litt om vin og prøver å finne passende viner til de ostene jeg skal smake eller ha på kurs. Da leser jeg jo litt i Polets lister, det er der jeg får mine viner fra. Nå er det ikke så ofte det står at en vin passer til en gitt ost, selv opplagte vinvalg, men når det står, står det at vinen passer til ost! Tenk det, den passer til ost. Kan også være det står at den passer til svinekjøtt, eller kylling. Det står i hvert fall ikke «kjøtt». Så er dette ikonbasert og det må forenkles, men det går kanskje an å slenge på et lite geiteikon, hvis det er geitost det er snakk om. Jeg forstår at for mange gjelder det at ost er ost, men jeg hadde trodd at de som er i bransjen i hvert fall når de sender ut nyhetsbrev kunne være litt mer spesifikk. Det går an å spørre produsenten. Mens man er opptatt av hvilke distrikt en vin kommer fra, hvilke drue(r) den er laget av – det henger ofte sammen i hvert fall i den gamle vinverden – så virker det ikke som om hva slags type ost man snakker om, hva slags melk den er ystet av, hvordan den er behandlet er interessant eller viktig i det hele tatt. Det er forskjell på harde og myke oster, det er forskjell på om melken er fra ku, geit eller sau. Det er forskjell på mugg.
I dag fikk jeg et nyhetsbrev som handler om vin. Der var en vin beskrevet og at den passer til «lagrede oster». Det fikk meg til å undre. Hva er lagrede oster? Vi snakker gjerne om en moden brie, men om en lagret/vellagret Parmigiano Reggiano, for eksempel. Jeg tror ikke den vinen som var beskrevet passer til en moden ost, da heller en vellagret hvis man skal være så generell. Slik sett var det korrekt. På den annen side, lagrede oster har så vanvittig stort spenn med et stort mangfold og jeg tror ikke med respekt å melde at denne vinen passer dem alle. Lagret ost kan slik sett være fra ti dager til ti år. En chèvre på to måneder er vellagret, det er også en 48 måneders Parmiggiano Reggiano. På dette området synes jeg kanskje at ost er mer komplisert enn vin, kanskje ikke? Da snakker jeg om oster av rå melk, for de består tross alt av levende materiale.
Min ost og min vin
Ja det er riktig, og hver og en gjør snaut som en vil. Men det forundrer meg at importører og alle de andre vinekspertene legger så lite arbeid ned i ostevalget når de bruker så mye tid og omtanke på vinvalget. Ikke hva slags ost det er, og ikke nevneverdig om de passer sammen. Noen vil ha en kombinasjon som i himmelen, andre ikke. Var ostene gode og var vinene gode. Ja, flott, men de passet ikke sammen.
Er det så mye å bry seg om?
Kanskje ikke, men jeg er i hvert fall opptatt av at vi skal spise gode oster og drikke gode viner – som passer sammen og som for begges del har en tanke bak. Industriviner til industrioster og håndverksviner til håndverksoster. Alt for mange kjører Premier league på vinene og Non-league på ostene. Noen ganger skal vinen skinne, andre ganger osten. Den annen part trenger ikke være crap av den grunn. Snarere tvert imot.