Jeg vet jo at dessertost er et begrep, uten at jeg helt vet hva det er og hvordan det er oppstått. Vel, ikke helt sant, det finnes søte kremoster i daglivarebutikken som nok defineres som dessertost. Ut over det er ost i min verden ikke dessert. Normal ost er ikke søt, og dessert som en måltidsavrunding skal være søt. Osten kommer før desserten.
Så, i «serien» nye norske oster har jeg altså her et eksemplar av Vikabråten dessertost av upasteurisert, økologisk kumelk. En liten sylinderformet ost med myk muggskorpe. Kremete, men ganske kompakt slik som enkelte Chèvre er. Godt håndtverk slik sett. Ikke antydning til å være rennende på noen måte, heller ikke etter en god stund på kjøkkenbenken.
Synes i grunnen den smaker lite. Skal også sies at dette er en ulagret ferskost. Litt antydning til fjøs, min kone synes det er mye, for mye. Ellers ganske nøytral i smaken. Litt melk som for så vidt ikke er alt for unaturlig. Jeg tenker at denne melken kunne fått bedre anvendelse i en fast ost. Nå skal det sies at Vikabråten også lager en fast kumelksost, hollandsk type. Den har jeg ikke smakt, men har en i bestilling så jeg kommer dit etter hvert.
Så i min iver etter å finne anvendelse la jeg den på grillen i et håp om at den lunet ville frigjøre noe mer karakter. Det var en positiv opplevelse det, fjøssmaken forsvant, men det kom ikke noe mer av noe annet. Så den er og blir veldig nøytral. Fikk rett nok litt mer tyggemotstand.
Jeg har vært innom Vikabråten før, og synes det er fascinerende at de har kun 4 kyr. Det er all melken de yster av. Ca 5000 liter melk i året som på ingen måte er norgesrekord, men det blir til 400 kilo ost og litt prim.
Er du i Vestre Slidre så er du sikkert velkommen innom for å handle med deg en ost. Jeg kjøpte min hos Duggurd.