Jeg skrev en post før helgen om AOC-dilemmaet der jeg brukte et eksempel med Valençay hvor Mons kjøper nettopp denne osten fra bonden tidligere enn det AOC-bestemmelsene tillater det for å modne i egne kjellere. Konsekvensen blir at det ikke lenger er en Valençay. Følgelig har den fått nytt navn til Auzanne Cendrée.
Utfordrer AOC-instituttet
Mons har gjort dette med noen flere Chèvre-oster og tanken bak er å bidra med utvikling av kvaliteten, blant annet gjennom optimale modningsforhold.
Jeg tenkte at dette må utforskes, så jeg kjøpte en av hver. Tradisjonell AOC Valençay og Auzanne Cendrée.
Faren med å kjøpe disse to i butikken er at jeg ikke vet noen om verken alder eller modning generelt. Valençay modnes ca tre uker. For Auzanne Cendrée vet jeg ikke.
To forskjellige oster
Ved første øyekast ser de ganske like ut. Dog ikke i formen, Auzzanne cendrée er litt friere. Noen har den typiske avkuttete pyramideformen, men andre er høyreiste som på bildet. Akkurat det forundret meg litt. Formen bruker gjerne å være konsekvent.
I og med at de er lagret på forkjellige steder så kan det være at muggkulturen på skorpen er litt forskjellig. Det var i hvert fall veldig forskjell i smaken. Auzanne Cendrée hadde mye skarpere smak på skorpen.
Konsistensen var også veldig forskjellig. Auzanne var veldig fast og tørr, men ikke smuldrete. Valençay var mye mykere og kremete med tilløp til nesten flytende ostemasse nærmest skorpen. Et sjarmerende trekk synes jeg.
Smaken?
Der Valençay var innsmigrende og silkemyk i smaken var Auzanne Cendrée stram. Ikke stram i betydningen av at den svir i munnen, det var det bare skorpen som gjorde. Den hadde et slags syntetisk/metallisk drag over seg.
Nå kan det høres ut som ikke den var god, for det synes jeg at den var, men veldig annerledes enn Valençay som nok med sin lett flørtende stil appelerte mer til meg.
Å drikke til
Klassisk er en Sauvignon blanc, og det er rikelig å ta av i området. Selv drakk jeg tysk Riesling til denne, en enkel 3 Winzer Riesling Trocken 2012. Fungerte veldig bra.