Har skrevet litt om USA før. De står ikke frem i almenheten som connoisseurer innen mat generelt og ost spesielt. Dette til tross for at USA er verdens største osteprodusent. Plastic fantastic er jo noe vi gjerne forbinder med landet der vestavinden bor og honningblomster gror.
Så feil kan vi ta
Ja vi kan det. Amerikanerne er nå noen underlige skruer. Enten er det så kommerst og industrielt at halvparten holder eller så er det så inderlig håndverk og «environmentally friendly» at vi kan se langt etter å matche det. Det er mange som driver sitt landbruk med stolthet og forplikter seg til å drive bærekraftig. I motsetning til det industrilandbruket med utstrakt bruk av veksthormoner og antibiotika vi gjerne velger å forbinde med USA.
Ystingen i USA kom selvsagt med innnvandrede Europeere, og denne hangen til å industrialisere alt, gjøre det stort, tjene mer penger, gjerne på bekostning av kvaliteten holdt på å ta livet av alt som heter ysting.
Derfor ler vi av amerikanerne som må sette «real cheese» på pizzaemballasjen fordi så mye er industrielt og «fake». Jeg leser på Facebookgruppen Venner av norsk Landbruk at mange bønder her synes økologisk er noe tull fordi norsk landbruk er nå så prektig og flott at noe økologisk sertifisering og merking trenger vi ikke. Jeg innrømmer gjerne at i USA trenger du i stor grad det.
Den store snuoperasjonen
Som med endel annet så kan vi takke hippie-generasjonen for at «artisan-» og «farmstead»-ysting igjen er på moten og kraftig fremmarsj i USA. Det har vokst opp små gårder som for å kunne få en bedre økonomi ut av å være bonde foredler melken til ost. Og det gjør de veldig bra! Mange.
Kraftsentra
Det ystes mye god ost mange steder, men det er noen områder som peker seg ut. California startet naturlig nok det hele, og tilvirker stadig vekk mye god ost, men det er andre områder som har tatt over som motorer i utviklingen. Nabostaten mot nord for eksempel; Oregon. Mye god vin har de også. Wisconsin er den tradisjonelle og største ostestaten i USA, men den er nok også litt tradisjonell. Vermont derimot, er det andre kraftsenteret. Så der det skjer mest er i to randstater. Vest og øst. I mellom der kan du nå tusle på Route 66, i hvert fall deler av veien.
Våpen vs Ost
Etter hver som den ene massakren etter den andre finner sted så kommer denne plakaten opp på Facebook med våpen satt opp mot ost, og da upasteurisert ost. Våpen er tillatt i alle stater mens upasteurisert ost er tilsvarende forbudt. Det er langt fra hele sannheten. Upasteurisert ost tilvirkes mange steder og selges, men ikke nødvendigvis i alle stater. Imidlertid er det ikke lov å selge upasteurisert ost som har vært modnet mindre enn 60 dager. Da er det en del ostetyper som ramler ut, men det er mange igjen.
Jeg brukte en del tid i går på å gå gjennom ysterier i Vermont, på langt nær alle, men fant veldig mange upasteuriserte oster, og slett ikke bare cheddar og alpetyper som skal modnes lenge uansett. Et rikt utvalg både økologisk og upasteurisert og med sunne tanker bak hvorfor de driver med det de gjør. Du kan lese om disse ostene her.
Turist i USA?
Nå er det rene skjære rushtrafikken over Atlanteren med direktefly fra Oslo til New York. Flott det. Da anbefaler jeg å prøve noe annet også enn det du hadde tenkt ut i matveien. Ost for eksempel. Du trenger ikke dra til Vermont, Oregon eller Californias Marine County for å gjøre det. I New York ligger både Murray’s og Artisanal Pemium Cheese, men det er mange flere. Skal komme tilbake med litt mer beskrivelse av besøksverdige ostebutikker i New York spesielt. Men disse butikkene har mange av disse ostene inne. De har nok mange europeiske oster også, men det kan du spise hjemme. Dessuten tull at ostene skal to ganger over Atlanteren. Jeg har vært litt både her og der i verden og har et lite prinsipp i så måte. Jeg spiser og drikker lokalt (i hvert fall innenfor rimelighetens grenser).
Enjoy!