Ikke vet jeg om det er en internasjonal trend, eller om Norge er tidlig ute, men Stavanger har i hvert fall fått det; et urbant ysteri, eller by-ysteri som det ble kalt i lokalavisen. Og nå i uken ble nettopp det nevnt under det som visstnok heter OBOS-konferansen. Arrangert på Operaen her i Oslo med både statsråder og annet fintfolk på talerstolen.
OBOSkonferansen
Som du vel forstår var jeg ikke der, driver ikke med eiendom, men har via en god bekjent fått referert at Stavanger har fått et urbant ysteri. Akkurat det visste jeg og at New York har et par. Men det ble altså fremhevet som en av sikkert mange postive faktorer i by- og boligutvikling. Det kan jeg godt forstå. Folk trenger steder å bo, og mange vil bo i byen. Det gjør jeg også, selv om jeg bor landlig i byen. Men det er lite annet enn boliger her. Kjøpesentrene er imidlertid mange og de fleste ligger utenfor byen. De er sterile, noen temmelig uoversiktlige og klattete, og de domineres av kjedebutikker. Det tror jeg folk begynner å bli litt lei, uten at vi dermed har sluttet å bruke dem. Det kommer vi heller ikke til å gjøre.
Urbant ysteri
Men vi trenger alternativer, vi trenger variasjon; vi trenger noe annet enn bare boliger i bomiljøene; vi trenger små næringsvirksomheter i byene. Det skaper liv og røre. Det skaper kontakt, det skaper et bedre bomiljø. Her kommer altså et urbant ysteri inn. Sammen med andre typer næringsvirksomhet selvsagt. Og for all del, hvert boligområde i for eksempel Oslo trenger ikke et urbant ysteri, og jeg har ingen tanke om å prøve å frarøve bygdenorge sitt fantastiske utvalg av gardsysterier og små håndverksmeierier. Men det er mulig å drive dette håndverket i byene også. Som Lise Brunborg har forstått, med sitt urbane Stavanger ysteri. Og det er plass til alle. Vi ser det samme med bryggeriene, en mengde mikrobryggerier har dukket opp rundt om i landet. Og i Trondheim har de sogar bygget et leilighetskompleks rundt et mikrobryggeri. Kult. Kan godt se for meg det samme med et ysteri i midten! Og utsalg.
Ikke Kongsgården
Jeg syntes, som jeg tror jeg har skrevet før, at Kongsgården på Bygdø burde yste av den økologiske melken de produserer, i stedet for å bare sende til Tine. Det nevnte jeg for min bekjente, som var på konferansen, hvorpå han svarte: Tja, jeg har jo.. (og så skal jeg ikke bli spesifikk). Kanskje en dag? Det krever imidlertid både mot og kapital, samt en bonde til å levere melken. Og skal jeg være involvert, står det i hvert fall ingen pasteur på investeringslisten. I stedet for småbruk og melkesauer i Maridalen blir det kanskje et urbant ysteri i Oslo? Det går vel an å gjøre en avtale med Kongsgården om å hente melk der? Eller noen andre.
Ja, ja; jeg skal på ystekurs i januar.