Stichelton vs. Stilton – hva velger jeg til jul?

Var altså innom Gutta på Haugen her om dagen og handlet med litt Stilton fra Colston Bassett og Stichelton fra Welbeck Estate om jeg ikke tar helt feil, begge i Nottinghamshire i England.

Var litt spent på denne samsmakingen. Patricia Michelson anbefaler i sin bok Cheese også å smake dem sammen. Så da måtte vi gjøre det. Det dreier seg altså om to blåoster.

Hva er poenget med dette? To blåoster fra samme området. Den ene er Stilton og den andre ikke. Har vel nevnt dette før, men Stichelton er upasteurisert og kvalifiserer dermed ikke til benevnelsen Stilton. Sånn er det.

Gode oster, ikke tvil om det.

Colston Basset Stilton
Stilton er litt tørrere, uten at det betyr at den er tørr, men den smuldrer litt lettere. Stichelton er fastere i konsistensen, mer kremete i sin mykhet, henger bedre sammen rett og slett. Ganske forskjellig konsistens. Kanskje ikke det beste av bilder til venstre her, men gir et inntrykk av osten.

Til dette hadde jeg funnet fram en liten flaske Niepoort 10 years old Tawny. Den synes jeg passet fint, virket ikke alt for søt; så var ostene heller ikke utpreget salte som blåoster ofte er.

Jeg innrømmer at jeg har hatt et litt anstrengt forhold til Stilton i noen år. Det skyldes et restaurantbesøk for ganske mange år siden rett før jul der osteretten var portvinsdynket Stilton. Det smakte godt men ble litt for heftig for mine indre organer. Restaurantbesøket var for øvrig av det meget anstendige slaget, ville bare ha sagt det.

Hvis du tenker deg Roquefort og også Gorgonzola som veldig hvite med flotte blå årer så fremstår Stilton og Stichelton som noe «skitnere» i fargen. På skorpen ser for øvrig Stichelton ut som den har vært glemt en stund. Den får imidlertid ganske intens pleie, bare for å sagt det. Det er ikke noen tilfeldigheter i oppfølgingen av den enkelte osten.

Nok om det. Hvordan var dette? Jeg likte Stilton best. Den var på en måte mer komplett i smaken. Stichelton var mer krydret, en smak som kom litt ut i smakskurven, en ettersmak som minnet meg om erter eller ertestuing. Den smaken var veldig markant, litt tørraktig. Jeg skal nok smake mer på den.

Dette var to gode oster, to store oster. Jeg tenker å gjenta forsøket i julen med en 1977 Vintage port fra Grahams og lurer på hvordan det blir.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Skroll til toppen